Overskriftene «Aksjemarkedet dopes» og «Sentralbankene leker med ilden» har nylig prydet avissidene i Dagens Næringsliv. Men er sentralbankenes doping og flammelek noe nytt?

Tre forskere hevder i en nyere studie at aksjemarkedene har vært på dop lenge. De finner faktisk at all avkastning helt siden 1994 (!) kan tilskrives den amerikanske sentralbankens handlinger. Den har gjennom sin pengepolitikk bidratt til store reduksjoner i risikopremien i aksjemarkedet.

Med andre ord: Pengepolitikken har ført til at kursene på aksjer har steget.

To av de samme forskerne finner i en annen studie at dette har vært villet politikk. Ved hjelp av tekstbasert analyse av sentralbankens dokumenter finner de at sentralbanken senker renten når beslutningstagerne nevner aksjemarkedet i negative ordelag.

Joakim Kvamvold
Joakim Kvamvold

Så hvorfor ønsker sentralbanken et høyt nivå på aksjemarkedet?

Ifølge studien er det formueseffekten som opptar beslutningstagerne. Høye kurser i et dopet marked øker formuen til befolkningen. Med mer penger på bok brenner det i konsumentenes lommebøker. De øker da konsumet.

Resultatet er en økonomi som ruller videre.

Doping gir fantastiske resultater på idrettsarenaen, og det er hyggelig med fyr i peisen når vinteren kommer. De fleste vet imidlertid at både doping og ild kan være skumle saker. Blir det for mye av det ene eller andre, går det galt.

Lave renter på 1990-tallet fyrte opp under investeringsviljen i internettaksjer. Innen et segment i aksjemarkedet fikk vi en frikobling mellom aksjekursene og fundamentale verdier for selskapene. Alan Greenspan kalte frikoblingen «irrational exuberence», og nobelprisvinner Robert Shiller ga ut en bok med samme navn i mars 2000. Teknologiaksjer krasjet like etter.

Enda lavere renter på begynnelsen av 2000-tallet gjorde at investeringsviljen spredte seg som ild i tørt gress. Denne gangen fikk vi en frikobling mellom verdier og kurser for en hel aktivaklasse. Boligpriser og betalingsevne til låntagere hang ikke lenger sammen. Andre utgave av «Irrational Exuberance» kom i bokhyllene i 2005 og advarte om en mulig kollaps i boligmarkedet. Boligprisene falt året etter.

Rekordlave renter og eksperimentell pengepolitikk gjør at det nå hviskes om en frikobling mellom finansmarkedene og realøkonomien. Ruset på «kvantitative lettelser» (QE) svever den amerikanske aksjeindeksen S&P 500 nær «all-time high».

Samtidig sliter altså realøkonomien fremdeles med bakrusen av en verdensomspennende pandemi.

Tredje utgave av Robert Shillers bok er tilgjengelig i hyllene. Denne gangen setter han spørsmålstegn ved de lave lange rentene i obligasjonsmarkedet. Er obligasjonsmarkedet i en boble, og gjør de lave rentene at hele finansmarkedet er feilpriset?

Historien viser at sentralbanken er ekspert på å dope markedet og å tenne bål når markedet kjølner. Av og til går det likevel galt.

Mengden doping og størrelsen på bålet er større enn noensinne.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.