45 prosent avkastning. Det er fasiten så langt i år for Tor Svellands hedgefond Svelland Capital, som har om lag 1,6 milliarder kroner under forvaltning. Fondet investerer hovedsakelig i aksjer og fremtidskontrakter knyttet til shipping og råvarer.

I oktober og november la fondet på seg henholdsvis ni og fem prosent. Ifølge Hedge Nordic er Svelland Capital det hedgefondet i Norden som har gjort det best i år – og de fem siste årene sett under ett.

Svelland pekte i juli på rederiene som frakter olje og flytende naturgass (lng) som de store mulighetene på Oslo Børs – en spådom som har truffet godt. Fortsatt mener Svelland det er mer å gå på i lng, men nå trekker han også frem tørrlast som en attraktiv investering.

Svelland ser også høyere priser på både olje og aluminium. Den kanskje største muligheten ser Svelland i kobber, der han tror prisen kan stige om lag 50 prosent.

– Alle skal ha elektrifisering og elektriske ting, men ingen skal drive med utvinning av råvarene man trenger til dette. Det er et helt ekstremt misforhold, og vi blir bare flere og flere mennesker på jorden. Å vedde mot kobber er en veldig farlig trade. Det kommer til å eksplodere, sier Svelland.

Ser høyere oljepris

Svelland har vært mer moderat i anslagene enn mange andre eksperter, men han er blant dem som har uttalt at det stramme oljemarkedet har talt for en oljepris opp mot 130 dollar i andre halvår 2022, uten at det er blitt realitet.

En av årsakene er at algoritmestyrte fond som handler basert på trender, såkalte CTA-fond, har trukket oljeprisen kraftig ned i perioder. Dette til tross for at underliggende forhold i markedet ikke har endret seg veldig mye, ifølge Svelland.

– Det har også mye å gjøre med at Kina ikke har importert så mye, kombinert med resesjonsfrykt og at folk har gjort hva de kan for å unngå å kjøpe dyr olje. Samtidig har man trukket videre på oljelagrene, men nå er lagrene historisk lave, sier han.

Med en mulig gjenåpning i Kina, EUs forbud mot import av russisk olje som blir fraktet sjøveis, samt lave oljelagre, mener Svelland det er mye som taler for at oljeprisen skal stige mye fra dagens nivåer.

Før helgen besluttet G7-landene og Australia også å innføre et pristak på russisk olje på 60 dollar fatet, et pristak Kreml har sagt at det ikke vil akseptere. Svelland er usikker på hvor godt pristaket vil fungere i praksis, men er klar på én ting:

– Dette provoserer russerne veldig. De kommer til å sette seg tilbake og trekke olje fra markedet, noe som vil sende oljeprisen ytterligere opp.

«Uansvarlig»

Svelland har nylig vært på investorkonferanser i Zürich og Barcelona. Han forteller at bransjekollegaene og han selv stadig blir mer overbevist om at det ikke lenger vil være noen suksessformel å bare sette pengene inn i indeksfond og håpe at de store amerikanske teknologiselskapene skal gjøre deg rik.

Mary Erdoes, sjef for den amerikanske storbanken JPMorgans kapitalforvaltningsvirksomhet, uttalte nylig at det aldri har vært lettere å finne meravkastning i ulike aktiva. Erdoes mener det er «uansvarlig» å være passiv nå, med henvisning til de store skiftene i pengepolitikk, energisikkerhet og geopolitikk.

– Å være en passiv investor som tror på teknologi og investerer i Nasdaq-indeksen, eller en som tror på verdensøkonomien og investerer i S&P 500-indeksen, den investeringsformen alene er mindre attraktiv. Nå er det aktiv forvaltning som gjelder, sier Svelland.

Hedgefond er «hyperaktive» fond som bruker avanserte og kompliserte finansielle instrumenter til å nøytralisere risiko. De kan vedde på kursfall (shorting) og skal i teorien derfor kunne tjene penger også i fallende markeder.

Det er imidlertid ingen automatikk i at hedgefond lykkes med dette: Hedge Nordics referanseindeks, som måler utviklingen til nordiske hedgefond, har falt nær syv prosent i år. Til sammenligning er Oslo Børs nærmest uendret.

– Hvordan forklarer du det?

– De siste årene er det veldig mange som har kalt seg hedgefond, men så har de egentlig bare gjort akkurat det samme som alle andre. De har kjøpt teknologi og sittet på det. De har ikke hatt en aktiv tilnærming, sier Svelland.

Bør håpe på oppgang

Investor Peter Hermanrud går mot Svellands anbefaling om å søke ut aktive fond. Han tror det lureste den gjennomsnittlige investor gjør, er å investere jevnt og trutt i globale indeksfond for mest mulig diversifisering.

– Jeg er overbevist om at det på lang nok sikt er bedre å ha pengene i aksjer enn i banken, og for de fleste vil indeksfond være det beste alternativet, ettersom de har lavere kostnader og gir bedre forventet avkastning, sier Hermanrud.

– Det vil være noen hedgefond og aktive fond som kommer til å gjøre det helt strålende de neste årene, men kunsten er å finne dem. Over tid slår indeksfond de aller fleste, sier Hermanrud.

Det vil være noen hedgefond og aktive fond som kommer til å gjøre det helt strålende de neste årene, men kunsten er å finne dem. Over tid slår indeksfond de aller fleste
Investor Peter Hermanrud
Man bør alltid håpe på oppgang, sier investor Peter Hermanrud.
Man bør alltid håpe på oppgang, sier investor Peter Hermanrud. (Foto: Gunnar Lier)

Det manglet ikke på advarsler om at det amerikanske aksjemarkedet var dyrt ved inngangen til 2022, noe som gjerne ble forsøkt forklart med at rentene var så lave at det ikke fantes noe reelt alternativ. Slik er det ikke lenger.

– Det er riktig at markedet var dyrt, men jeg mener egentlig at de aller fleste bare bør håpe at markedet skal gå oppover hele tiden. I ettertid er det lett å se at markedet skulle falle – men det er bare i ettertid, sier Hermanrud.

– Skal mer ned

Selv om den kraftige renteoppgangen for alvor begynner å slå inn i økonomien, tror ikke Svelland det vil være nok til å dempe etterspørselen etter olje og andre viktige råvarer i et slikt omfang at det fører til prisras. Dermed er det heller ingen grunn til å få voldsom høydeskrekk på Oslo Børs.

– Vi går nå inn i en resesjon i Europa, men ikke i USA. Vi kan få en mild resesjon der, men med den situasjonen vi har i tilbud og etterspørsel, trenger vi en kraftig resesjon for å få en ordentlig nedtur, sier Svelland.

Hermanrud konstaterer at Oslo Børs ser billig ut, dersom man ser på kursen målt mot forventet inntjening neste år, såkalt price/earnings (P/E). Han er likevel skeptisk.

– Jeg tror inntjeningen skal mer ned enn markedet tror, siden vi styrer mot en økonomisk nedtur som kan bli kraftig. Det kommer i tillegg etter en periode der markedet har vært ganske bra, og da mener jeg oddsene er litt dårlige, sier Hermanrud. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.