Tirsdag endte to av de tre ledende amerikanske børsindeksene i pluss. Dow Jones og S&P steg henholdsvis 0,55 og 0,17 prosent, mens teknologitunge Nasdaq Composite falt 0,5 prosent.

Sistnevnte led blant annet av at renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid, ofte kalt verdens viktigste rente for dens effekt på finansmarkedene over, har steget fra 1,55 til 1,667 prosent i løpet av de to siste dagene.

Økte lange renter gjør avkastning i dag mer gunstig, relativt til avkastning langt frem i tid, og vil derfor være negativt for vekstaksjer, som gjerne prises etter fremtidig inntjening.

Nedgang i Japan

Tirsdag holdt Tokyo-børsen stengt grunnet høytid. Onsdag morgen faller den ledende Nikkei 225-indeksen rundt 1,8 prosent.

Hang Seng-indeksen i Hongkong faller 0,3 prosent, og er nå ned over fire prosent i løpet av de seks siste handelsdagene. Børsen tynges av et fall på 0,7 prosent for teknologisektoren, ifølge South China Morning Post.

Hongkong-børsen tynges blant annet av at teknologikjempene Alibaba og Tencent, som er Kinas største selskaper medmarkedsverdier på henholdsvis 370 og 595 milliarder dollar, faller over 1,5 prosent. Alibaba-aksjen er mer enn halvert det siste året, mens Tencent-aksjen er ned nær 20 prosent i samme periode.

Flukten fra kinesiske teknologiaksjer skyldes langt på vei økt regulering fra Kinas president Xi Jinping og det kommunistiske partiet, som mener teknologiselskapene har fått for stor makt. Ifølge South China Morning Post var det tirsdag barbert bort 163 milliarder dollar i børsverdier fra kinesiske teknologiaksjer bare den siste uken.

Bloomberg skriver at den sørkoreanske teknologigiganten Samsung vil bygge en databrikkefabrikk i Texas til 17 milliarder dollar. Samsung-aksjen faller 1,2 prosent onsdag, og tynger dermed den sørkoreanske Kospi Composite-indeksen, som faller 0,5 prosent.

Singapore fikk en økonomisk vekst på 7,1 prosent i tredje kvartal, mot forhåndsestimatene på 6,5 prosent, skriver CNBC.

«En dråpe i havet»

Biden-administrasjonen har lenge bedt oljekartellet Opec+ om å øke produksjonen for å møte økende etterspørsel og motvirke økende energipriser. Av mangel på respons vil en USA-ledet gruppe av nasjoner ut mellom 70 og 80 millioner fat med olje fra strategiske oljelagre, hvorav USA skal bidra med 50 millioner fat, ble det klart tirsdag.

Den amerikanske storbanken Goldman Sachs kommenterer frislippet i et notat som ha fått overskriften «en dråpe i havet», skriver Reuters.

«Den samlede størrelsen på rundt 70–80 millioner fat var mindre enn de 100+ millionene markedet hadde priset inn», skrev Goldman Sachs.

Caroline Bain, råvareanalytiker i Capital Economics, kommenterte det slik:

«Det er ikke stort nok til å senke prisene i en grad som betyr noe i det store bildet, og kan til og med virke mot sin hensikt hvis Opec+ senker farten på produksjonsøkningen»

Foruten USA har Kina, India, Sør-Korea, Japan og Storbritannia planer om å hente ut olje, men det er foreløpig ikke avklart hvor mye hvert enkelt land skal bidra med, ifølge Reuters. Næringslivsavisen Nikkei skrev onsdag morgen at Japan vil selge 4,2 millioner fat, noe som senere er blitt bekreftet av den japanske statsministeren Fumio Kishida.

Prisen på nordsjøoljen brent, som brukes som referanse for oljehandel verden over, steg i går over tre prosent til 82 dollar fatet. Amerikansk skiferolje, WTI, fikk en lignende oppgang til nær 79 dollar fatet.

Opec+-kartellet, bestående av land som Saudi-Arabia og Russland, skal møtes 2. desember for å diskutere videre oljeproduksjon.

Forsyningskrise for klesgiganter

Klesforhandleren Gap er blitt hardt rammet av forsyningskrisen, noe som kom til syne da selskapet la frem tall for tredje kvartal. Salget endte på 3,94 milliarder dollar, mot analytikernes forhåndsestimater på 4,44 milliarder dollar, ifølge Refinitiv-data, gjengitt av CNBC. Justert resultat per aksje endte på 27 cent per aksje, mot forhåndsestimatene på 50 cent.

Gap-aksjen stupte 16 prosent i etterhandelen.

Toppsjef Sonia Syngal sier til CNBC at mangel på varer har ført til en halv milliard dollar i tapte inntekter, og at de økte fraktratene har påført selskapet en halv milliard dollar i kostnader. ¨

Klesforhandleren Nordstrom fikk på sin side en omsetning på 3,64 milliarder dollar, noe høyere enn forhåndsestimatene. Marginene fikk imidlertid lide som følge av de økte utgiftene – resultat per aksje ble 39 cent, mot forhåndsestimatet på 56 cent.

Markedet reagerte med å sende aksjen ned hele 23 prosent i etterhandelen.

Samtidig mener styrelederen i verdens skipsfartsorganisasjon at de verste problemene i shippingmarkedet skal være over, ifølge CNBC.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.