Høy inflasjon, kraftige renteøkninger, galopperende energipriser og geopolitisk uro har skapt enorm usikkerhet og tunge fall for globale aksjer og obligasjoner så langt i år.

Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen ser for seg skvetne investorer også utover høsten.

– Her kommer det til å bli turbulent. Det som er særlig utfordrende er at inflasjonen har vært mer varig enn man har sett for seg. Krig, høy inflasjon og kraftige renteøkninger er ikke akkurat positivt for aksjemarkedet, og spesielt ikke for et aksjemarked som over mange år har nytt godt av lave renter, sier Wilhelmsen.

Etter å ha tviholdt på nullrenter gjennom pandemien, har den amerikanske sentralbanken (Fed) nå hevet renten i et historisk tempo i et forsøk på å temme den høyeste inflasjonen på over 40 år. I juli var årsveksten på 8,5 prosent – langt over det langsiktige målet på to prosent.

Wilhelmsen mener sannsynligheten for en «myk landing», der sentralbankene oppnår prisstabilitet uten negativ økonomisk vekst og kraftig økt arbeidsledighet, blir mindre og mindre.

– De fleste indikatorer vi følger tyder på at økonomien nå svekkes ganske kraftig, der man kan se for seg resesjon først i Europa og så i USA. Jeg mener det er en veldig stor sannsynlighet for en kraftig nedtur globalt, sier Wilhelmsen.

Klassisk korreksjon

Og dette mener Wilhelmsen aksjemarkedet ikke har tatt høyde for, selv om den brede S&P 500-indeksen har falt nær 20 prosent i år.

En forklaring kan ligge i at rentemarkedet spekulerer i at Fed vil senke styringsrenten igjen neste år, selv om Fed-sjef Jerome Powell senest for en uke siden forsøkte å overbevise markedet om at Fed mener alvor i kamp mot inflasjonen.

– Powell sier vi må regne med å ha en rente som er ganske høy en god stund. Sentralbankenes mandat er prisstabilitet, så hvis inflasjonen forblir høy, er det ikke sikkert renten kan senkes selv om økonomien svekkes. Hvis markedet vet det, er det ikke lett å lese det ut av dagens prising. Og dersom markedet tar feil, kan det bety mer smerte for aksjer, sier Wilhelmsen.

Den siste perioden har riktignok realrentene, målt ved amerikanske statsrenter fratrukket forventet inflasjon, steget markant. Både fem- og tiårsrealrentene ligger på rundt 0,7 prosent, etter å ha vært i negativt terreng gjennom hele pandemien.

En periode med gratis penger er med andre ord forbi, og Wilhelmsen tror dette vil vedvare. Han tror dessuten realrentene må stige enda mer, dersom Fed skal lykkes i kampen mot inflasjonen.

Økte renter betyr dyrere lån, samtidig som økte renter senker nåverdien av selskapenes fremtidige kontantstrømmer. Positive realrenter betyr også bevart kjøpekraft for investorene, som nå vil kunne vurdere en risikofri renteinvestering som et godt alternativ til aksjer.

– Og en ting er sikkert: hvis det blir resesjon, kommer ikke aksjemarkedet til å ligge på dagens nivå. Samtidig går vi nå inn i en periode som sesongmessig har vært veldig turbulent med tidvis store korreksjoner, og det er mye som peker den veien, sier Wilhelmsen.

ECB-møte

Til uken kommer det også en ny rentebeslutning fra den europeiske sentralbanken (ECB), som befinner seg i en sjeldent vanskelig situasjon. Prisveksten i eurosonen endte på over ni prosent i august, samtidig som gass- og kraftprisene nå har steget til nye, ekstreme høyder og truffet industrien og forbrukerne som et godstog.

– Markedet priser inn en sannsynlighet for 0,75 prosentpoeng, og det mens økonomien er på full fart i nedoverbakke. Dette blir en dramatisk vinter for Europa, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Markets.

Holvik peker på Tyskland som særlig utsatt, og viser til at landet er Europas største økonomi med en dyp avhengighet av russisk gass.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik.
Sjeføkonom Elisabeth Holvik. (Foto: Øyvind Elvsborg)

– Det er ikke slik at du bare kan skru av produksjonen og så skru på igjen, for da risikerer du at maskiner blir ødelagt. I Europa har man satset hardt på at ting skal være «just-in-time» – billig og enkelt – og nå ser vi på veldig mange fronter hvor dyrt det er å reversere det.

Holvik tror den høye prisveksten vil kunne vedvare i mange år. Hun viser til at det ikke bare er skyhøye energipriser som gir økt inflasjonspress, men også strukturelle endringer som følge av geopolitiske skifter.

– Nå er det mange som bruker ord som krigsøkonomi, for nå er Vesten nødt til å bygge opp produksjonskapasitet på alt fra forsvar til energi, gruvedrift og teknologi. Det vil skje til en helt annen kostnad enn det har vært i Asia – og det er ikke slik at alt dette vil være ferdig neste år, sier Holvik.

Holvik tror derfor man vil trenge en lengre periode med høye renter for å komme i vater.

– Det tror jeg bare man må akseptere. Som investor vil man neppe få den hjelpen fra sentralbanken som man alltid har fått, og nå er det mange risikofaktorer som peker mot en snarlig korreksjon i markedet, sier Holvik.

– Oslo Børs er mye tryggere med tanke på høye råvarepriser og alt det der, men fortsatt: blir det nedtur, så blir det nedtur.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.