Onsdag kommer den amerikanske sentralbanken (Fed) med en ny rentebeslutning. Markedet venter en renteøkning på 0,5 prosentpoeng til intervallet 1,25-1,5 prosent, mens det prises inn en ørliten sannsynlighet for 0,75 prosentpoeng. Markedet vil også følge med på signaler om fremtidige rentehevinger.
Bakteppet er den høyeste inflasjonen i USA på over 40 år. Prisveksten i mai var på 8,6 prosent, noe som var over markedets estimater, men også et smertefullt og overraskende bevis på at toppen ikke var nådd.
Inflasjons- og rentefrykten har sendt sjokkbølger gjennom rentemarkedet. Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid, gjerne omtalt som verdens viktigste rente, steg 20 basispunkter til 3,16 prosent forrige uke. Det kan høres ut som flisespikkeri, men for økonomien og finansmarkedene er utslagene voldsomme.
Tiårsrenten har nå steget fra 1,7 prosent i mars, selv om markedets inflasjonsforventninger for de ti neste årene ikke har tatt seg opp. Dette kan man lese av differansen mellom tiårsrenten og realrenten, som er den nominelle renten minus forventet inflasjon. Realrenten er nå 0,4 prosent, opp fra -1,0 prosent i mars etter over to år i negativt terreng.
– Det betyr at markedet innser at Fed faktisk blir nødt til å holde realrentene mye høyere enn antatt så langt, for å klare å holde inflasjonen i sjakk, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets.
Realrenten er det første Andreassen sjekker når han kommer på jobb, og de siste ukene har denne vanen gitt den erfarne økonomen hakeslepp nesten hver morgen.
– Økt realrente er ikke ille hvis det skyldes økte vekstforventninger, men nå kommer hele denne økningen i realrenter uten at det finnes noen som helst grunn til å tro at det er assosiert med økt vekst eller økt forventet inntjening, sier Andreassen.
Økte renter betyr dyrere lån, og er isolert sett negativt for aksjer. Investorene regner hele tiden på nåverdien av selskapenes fremtidige kontantstrøm og utbytter, og denne verdien blir lavere ved økte renter.
Det er dette som har plaget kapitalmarkedene, og Andreassen tror det skal bli mye verre fremover.
– Analytikerne har ikke begynt å nedjustere inntjeningsestimatene ennå, men jeg tror det er den fasen vi er på vei inn i.
– Bortimot klin umulig
Fed befinner seg nå i en knipe av dimensjoner. Renteøkningene de fleste mener er nødvendige for å ta livet av inflasjonen risikerer å dytte økonomien inn i en resesjon, ensbetydende med en kraftig økonomisk nedtur.
Andreassen sier det største problemet er det stramme arbeidsmarkedet og den akselererende lønnsveksten. Arbeidsledigheten i USA var på 3,6 prosent i mai, tilsvarende seks millioner personer, mens antall ledige stillinger er på 11,4 millioner. Andreassen sier vi aldri før har sett noe lignende.
– Fed har sagt at den er nødt til å få ned etterspørselen etter arbeidskraft for å ta livet av inflasjonen, noe den håper å få til uten at ledigheten stiger. Det er bortimot klin umulig, sier Andreassen.
Andreassen tror derfor det er en stor risiko for at dette ender med resesjon.
– Jeg ser ikke for meg noen dyp krise à la finanskrisen, for amerikanere har nedbetalt gjeld i nesten 15 år, men jeg tror vi får et markert hakk i kurven og økt arbeidsledighet, sier Andreassen.
Og dette har altså ikke aksjemarkedet tatt innover seg, mener Andreassen, selv om indeksene S&P 500 og Nasdaq Composite er ned henholdsvis 18 og 28 prosent i år.
– Aksjemarkedene priser inn en form for myk landing. Ved en resesjon tror jeg sykliske børser som Oslo Børs vil falle mellom 40–50 prosent. Det eneste håpet for Oslo Børs er at oljeprisen holder seg oppe, sier han.
– Får ikke kjempegod odds
Både S&P 500 og Nasdaq Composite falt over fem prosent på ukens to siste handelsdager. Nedgangen ble tilskrevet inflasjonstallene fra USA og varslede renteøkninger fra den europeiske sentralbanken (ECB).
– Markedet hadde håpet på at inflasjonen skulle komme ned og at nedstengningen i Kina skulle opphøre. For to uker siden føltes det som om vi nå skulle få sommer og gode nyheter, men så kommer bare sommeren og ikke de gode nyhetene, sier Thomas Eitzen, kredittanalysesjef i SEB.
– Nå priser markedet inn fremtidsrenter de fleste vil si er nøytrale og kanskje til og med kontraktive, og det synes ikke risikomarkedene er noe gøy. Man får ikke kjempegod odds på at aksjemarkedene skal falle i starten av uken, sier Eitzen.
Eitzen sier det er stadig flere i rentemarkedet som tror Feds rentehevinger vil medføre resesjon, noe man blant annet kan lese av rentedifferansen på amerikanske statsobligasjoner med henholdsvis to og ti års løpetid. Toårsrenten har steget mer enn tiårsrenten, som kan indikere at markedet tror rentehevingene vil gjøre så stor skade at det blir behov for lavere renter igjen frem i tid.
– Det er fremdeles en overvekt i rentemarkedene som tror på myk landing, men det begynner å nærme seg 50/50. I aksjemarkedet er det en klar overvekt som tror på myk landing, sier Eitzen.
– Den største risikoen akkurat nå
På bare tre måneder har renten på boliglån i USA med 30 års løpetid steget fra 3,50 til 5,65 prosent. De fleste amerikanere har fastrente på boliglånene sine, men renteøkningen setter begrensninger for nye kjøpere.
– Salget av boliger i USA har falt kraftig de siste månedene, og etterspørselen etter boliglån har falt som et blylodd. Entreprenørene melder om bråbrems, og tømmerprisen har falt til nivåene før pandemien, sier Andreassen.
– Dette vil ganske sikkert ha en stor innvirkning på økonomien. Når boligprisene i tillegg har steget med 37 prosent gjennom pandemien, blir fallhøyden stor. At boligmarkedet kalver er den største risikoen akkurat nå. Og slikt kan jo også skje i andre land når rentene stiger, selv om ingen ønsker det, sier han.
Til uken kommer det oppdaterte eiendomstall fra USA, i tillegg til salgstall for detaljhandelen, noe Andreassen sier han vil følge med argusøyne. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.