Ved børsslutt så det slik ut for de ledende indeksene på Wall Street:

  • Industritunge Dow Jones, som består av 30 håndplukkede antatt viktige aksjer, steg 1,05 prosent
  • S&P 500, som består av 500 av de største børsnoterte selskapene i USA, steg 1,06 prosent
  • Nasdaq Composite, som domineres av teknologiselskaper, steg 0,9 prosent

Oppgangen kommer etter at den ledende indeksen S&P 500 noterte seg for sitt verste første halvår siden 1970 med et fall på over 20 prosent. Riktignok toppet aksjemarkedet tilfeldigvis ut rundt nyttår, etter to år med ellevill avkastning. Det endrer ikke på det faktum at aksjonærverdier for over 80.000 milliarder kroner er barbert vekk fra selskapene som inngår i indeksen så langt i år.

Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti årsløpetid, gjerne omtalt som verdens viktigste for dens effekt på andre renter og finansielle størrelser verden over, ligger nå på 2,9 prosent. Renten både falt og svingte kraftig fredag, og har nå falt fra en topp på nær 3,5 prosent i midten av juni.

– Det var dagens snakkis. Det skyldes rett og slett resesjonsfrykt, sier Olav Chen, Storebrands leder for allokering og globale renter, på telefon fra Sicilia.

Teknisk resesjon

Det kom nemlig inn en rekke nedslående nøkkeltall for verdens største økonomi fredag. Blant annet var ISM-målingen, en indeks som baserer seg på amerikanske innkjøpssjefers forventninger til aktivitetsnivået, lavere enn ventet.

– Det er ingen tvil om at det er et utfordrende scenario nå. Sentralbankene må stramme inn i en økonomi der veksten er avtagende, og alt annet like er det ingen suksessoppskrift, sier Christian Lie, sjefstrateg i Formue, og fortsetter:

Sjefstrateg i forvaltningsselskapet Formue, Christian Lie.
Sjefstrateg i forvaltningsselskapet Formue, Christian Lie. (Foto: Didrik Linnerud Arnesen)

– Man kan få en situasjon hvor den eneste måten å få ned inflasjons- og lønnsforventningene er et slakkere arbeidsmarked. Sentralbanken må få ned antall ledige stillinger uten å øke arbeidsledigheten mye, og det er en hårfin balansegang. Det man ser av ISM-indeksen er at sysselsettingskomponenten er fallende, og det gjør det hele mer utfordrende.

De nedslående ISM-tallene førte til at Atlanta Feds indeks GDPNow, som løpende estimerer den økonomiske aktiviteten i USA basert på nøkkeltall, nå anslår en negativ annualisert vekst på 2,1 prosent i andre kvartal. Annualisert vekst er den veksten man vil få hvis den kvartalsvise endringen fortsetter i et helt år.

Den amerikanske økonomien krympet 1,6 prosent i første kvartal. Og den enkle definisjonen på resesjon er to påfølgende kvartaler med negativ vekst. Etter GDPNow-oppdateringen, sier Lie:

– Hvis denne viser seg å være riktig, er det teknisk resesjon i amerikansk økonomi allerede.

Det er imidlertid The National Bureau of Economic Research (NBER) som offisielt slår fast resesjoner i USA. Det offentlige byrået bruker definisjonen «en betydelig nedgang i økonomisk aktivitet som er spredt over hele økonomien, og som varer mer enn noen få måneder».

– Det går mot lavere vekst. Jeg tror du kan få en teknisk resesjon med to påfølgende kvartaler med negativ bnp-vekst, men en resesjon-resesjon mener jeg ikke vi har før det er en kraftig økning i arbeidsledigheten. Historisk sett har det vært ekstremt vanskelig å få til en myk landing, men jeg tror fortsatt ikke arbeidsledigheten i USA skal øke 1–2 prosentpoeng i løpet av de neste seks til tolv månedene, sier Chen.

Lie er også klar på at det ikke er noen vei utenom lavere vekst.

– Jeg tror det er all grunn til å forvente at økonomien kommer til å svekkes mer enn det den allerede har gjort. I løpet av de neste månedene vil trolig inntjeningsestimatene, som nå ser relativt optimistiske ut, nedjusteres. Det er vanskelig å se for seg at den økonomiske situasjonen ikke blir verre før den blir bedre, sier han.

- Tidenes bom

Chen i Storebrand har også merket seg at markedet forventer at oppgangen i styringsrenten blir lavere og at rentekuttene vil komme tidligere enn Fed-medlemmene selv anslo i juni. Markedet ser for seg en topp på litt under 3,5 prosent tidlig neste år og deretter gradvise kutt gjennom året.

– Fed er ett analysemiljø, som lager anslag og synser. Rentemarkedet representerer alle markedsaktører. Samtidig vet vi at Fed har tatt grundig feil det siste året. Fed mente inflasjonen var forbigående, og det må kunne sies å være tidenes bom. Med bakgrunn i det tror jeg rentemarkedet ikke nødvendigvis er noe dårligere når det gjelder analyser, sier Chen.

Rentemarkedets tolkning kan indikere at det tror Fed vil stramme til så hardt at økonomien tar stor skade og at rentene må ned igjen raskere enn antatt. Det lover ikke godt for aksjer på kort sikt. Derfor har Chen og Storebrand nå gjort en taktisk vurdering og gått fra overvekt til normalvekt på globale aksjer inn i juli.

– Aksjeandelen har falt med verdifallet, men vi har ikke rebalansert. Vi tør ikke å kjøpe når det er så mye negativt som skjer, sier Chen.

Han mener dessuten, i likhet med Lie, at inntjeningsestimatene ser altfor høye ut. I så fall kan det være fortsatt stor fallhøyde for aksjer som akkurat nå ser «billigere» ut etter årets kursfall.

– Jeg tror inntjeningsestimatene må komme ned. Vi er makroorienterte og ser mye på makrorevisjoner, og inntjeningsestimatene sleper etter og ser rett og slett for høye ut, sier Chen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.