På Wall Street holdt børsene åpent også på nyttårsaften. Samtlige av de toneangivende indeksene hadde en relativt flat utvikling gjennom nyttårsaften, før alle falt ned på minussiden for dagen:

  • Industritunge Dow Jones, som består av 30 håndplukkede antatt viktige aksjer, falt 0,16 prosent.
  • Nasdaq Composite, som domineres av teknologiselskaper, falt 0,61 prosent.
  • Samleindeksen S&P 500, som består av 500 av de største børsnoterte selskapene i USA, falt 0,26 prosent.

«Buy the dip-gjengen»

Den brede S&P 500-indeksen endte på en oppgang på 27,2 prosent i 2021, og det har vært få nedturer i løpet av året. Hverken pandemi, forsyningskrise, nye koronavarianter, nedtrapping av støttekjøp eller varslede rentehevinger har klart å kvele euforien i markedet.

Nasdaq Composite og Dow Jones har steget henholdsvis 21,3 og 18,7 prosent i 2021.

– Det som har vært så fantastisk og overraskende, er at med en gang det har vært et lite fall i aksjemarkedet, så har buy the dip-gjengen vært der umiddelbart med en reaksjonsevne man bare kan misunne, sier analysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets.

S&P 500 falt nær 35 prosent da pandemien inntraff, men hentet seg inn igjen i løpet av et halvt år. Indeksen har nå steget nær 115 prosent siden mars 2020. Stignigen på 27,2 prosent gjør 2021 til det tredje beste året for indeksen siden år 2000, hvor bare 2013 og 2019 (henholdsvis 29,6 og 28,9 prosent oppgang) har vært bedre.

Ifølge Bloomberg er det kommet inn like mye penger i aksjefond i år som i de to foregående tiårene til sammen.

– Så kan man stille spørsmålet: Hvor mye av avkastningen ved verdens største desidert største børs etter finanskrisen kan tilskrives den amerikanske sentralbanken, spør Ringholm, og svarer like gjerne selv:

– Vi anslår cirka halvparten av verdiøkningen er kommet som følge av nullrentepolitikken og kvantitative lettelser, sier Ringholm.

– De lette årene er forbi

Rentekutt og støttekjøp fra den amerikanske sentralbanken (Fed) har preget markedene de to siste årene. Da pandemien brøt ut kuttet Fed styringsrenten til null, samtidig som den begynte å støttekjøpe statsobligasjoner og boliglånspapirer for mange tusen milliarder kroner månedlig, før beløpet ble nedjustert til 120 milliarder dollar i måneden.

I november og desember trappet Fed ned støttekjøpene med 15 milliarder dollar. Nylig bestemte sentralbanken seg imidlertid for å trappe ned med 30 milliarder dollar i måneden fra og med januar for å få bukt med galopperende inflasjon. Feds medlemmer venter nå tre rentehevinger neste år.

Den 3. januar skal Ringholm begynne som investeringsdirektør i Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet. Markedskjenneren tar ikke for gitt at det blir en dans på roser.

– Jeg tror 2022 blir et mer trøblete år for investorer. De lette årene er forbi. Nå skal vi oppleve renteøkninger. Samtidig skal sentralbankene slutte å stimulere finansmarkedene hemningsløst ved å kjøpe verdipapirer, sier Ringholm.

– Samtidig er det økonomien som er viktigst for selskapenes inntjening. Men hvis det har noe for seg at halvparten av verdiøkningen i aksjemarkedet skyldes adferden til sentralbanken, så gir det grunn til bekymring fremover, sier Ringholm.

Ti mulige sjokk

Konsumprisindeksen (kpi) i USA steg 6,8 prosent på årsbasis i november, mens konsumprisindeksen justert for energi- og matvarepriser (kjerneinflasjonen) steg med 4,9 prosent. For kpi var dette det høyeste tallet på nesten 40 år. Etter forrige rentemøte i midten av desember pekte Fed-sjef Jerome Powell tydelig på inflasjonen som en ledende årsak til omdreiningen i pengepolitikken.

Ringholm skrev nylig sin siste kronikk i DN der han, tradisjon tro, la frem ti mulige sjokk for finansmarkedene i 2022.

Ringholm mener det først og fremst er prisveksten det blir viktig å følge med på neste år. Ringholm sier inflasjonen enten vil vise seg å være forbigående, eller enda høyere enn vi trodde ved inngangen til året.

– Vi har fortsatt verdikjedeproblemer, og nå økende energipriser. Etter hvert vil det kunne komme en lønnsøkning, og da har vi det gående, sier Ringholm.

Blant andre farer peker Ringholm på gjeldstyngede kinesiske boligbyggere, geopolitiske konflikter og sist, men ikke minst: Et kryptomarked med en samlet verdi på over 20.000 milliarder kroner.

– Kryptovaluta er priset til helt hinsides verdier. Noen kan overleve, men en del ligner rett og slett på et ponzi-scheme, så det markedet kan rakne, sier Ringholm.

Og det største mulige sjokket av de alle:

– Det er at 2022 blir like bra som 2021 var. Vi tror det vil bli mye vanskeligere å skape avkastning de neste ti årene, sammenlignet med de ti årene vi har bak oss, sier Ringholm.

Sterkt i Europa

En rekke andre børser har også siste handelsdag fredag. Den britiske FTSE 100-indeksen og tyske DAX steg rundt 15 prosent i år, mens franske CAC steg nærmere 30 prosent. Den brede europeiske indeksen Euro Stoxx steg 22,47 prosent i år, ifølge CNBC.

I Asia steg Nikkei 225-indeksen ved Tokyo-børsen og Shanghai Se Composite-indeksen i Kina steg henholdsvis fem og fire prosent i 2021, mens Hang Seng-indeksen i Hongkong falt nær 15 prosent – tynget av fall for flere teknologikjemper som Alibaba og Tencent.

Oslo Børs hadde siste handelsdag torsdag, der hovedindeksen steg 0,2 prosent til en samlet oppgang på 23,35 prosent i 2021.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.