I disse dager er det ti år siden den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers kollapset. Begivenheten sendte sjokkbølger inn i verdens finansmarkeder og er blitt stående som tidsskillet der finanskrisen gikk fra å være en nasjonal til en internasjonal hendelse.
Investor Ragnhild M. Wiborg (56) hadde sett faresignalene og posisjonert seg for børsfall. Det gjorde at 2008 ble et av hennes beste. På den tiden forvaltet hun hedgefondet Concepio og porteføljen hennes var opp over 20 prosent.
Ingenting hadde imidlertid forberedt henne på omfanget av de råtne amerikanske boliglånene som utløste krisen.
– Jeg hadde ikke forestilt meg at det skulle ha så store konsekvenser for resten av økonomien, sier hun.
I tillegg til å ha vært hedgefondforvalter, har Wiborg tidligere blant annet vært investeringsdirektør i Odin. I dag er hun investor og har en rekke styreverv i norsk næringsliv.
– Det sterkeste minnet fra finanskrisen var dagen da «Dow» hadde sitt poengmessig største fall gjennom tidene, sier Wiborg, og viser til Dow Jones-indeksen som følger utviklingen i de 30 store børslokomotivene i det amerikanske aksjemarkedet.
– Jeg hadde trodd det skulle falle, men at det skulle falle så mye var et sjokk. Dessverre er vi der at den globale gjeldsgraden ikke har endret seg, bare flyttet på seg, sier hun.
Råtne lån
Det hadde ikke manglet på faresignaler om at noe galt var i gjære i amerikansk økonomi. Storbanken Wells Fargo vaklet, investeringsbanken Bear Stearns måtte reddes. De var blant de første ofrene for den såkalte subprimeskandalen.
Massive banklån til kunder som ikke var i nærheten av å være kredittverdige, såkalte råtne lån, hadde blitt pakket inn og krydret med bedre lån. Disse ble så solgt med amerikanske kredittselskapers velsignelse til banker og investorer verden over. Så sprakk boblen.
Få, om noen, hadde oversikt over krysseierskapene blant banker og fond verden over, dermed brast også tilliten finansmarkedene er avhengige av.
– Sentralbankene kom veldig sterkt på banen. Deres aggressive rentesetting og kvantitative lettelser var vesentlig større, og hadde større implikasjoner, enn hva jeg hadde trodd, sier Ragnhild Wiborg.
Flyttet problemet
Panikken førte til full stans i mekanismene som tilfører kapital til markedet. Siden ingen visste hvor tapene satt, ville ikke bankene låne til hverandre.
Dermed måtte det statlige garantier til, samtidig som sentralbankene sendte renten til bunns og startet seddelpressen for å tilføre likviditet.
Her ligger også noe av grunnen til å være bekymret for om en ny krise rammer, påpeker Wiborg.
Massive tilbakekjøpsprogrammer har gjort at sentralbankene sitter som eiere av både stats- og selskapsgjeld. Dermed har gjelden ikke forsvunnet, bare forflyttet seg, mener hun.
– I kjølvannet av finanskrisen har man skjerpet regulering av bankene, men det er ikke nødvendigvis der vi kommer til å se problemene. Sentralbankene har gjennom sine tiltak satt renten til null og har ikke så mange verktøy å bruke om man skulle komme i en slik situasjon igjen, sier investoren.
«Kan skje igjen»
Selv om selskapene har kuttet kostnader, har gjeldsgraden i verden aldri vært høyere, påpeker Wiborg.
Samtidig kan det skjule seg en ny, lignende subprimeskandale i det kinesiske gråmarkedet, som kan få mange effekter også utover Kinas grenser, mener hun.
– På tross av Donald Trump, er vi en global verden. Ut fra både verdsettelsen på børsene, gjeldsgraden i verden og alle utspill mellom USA og Kina, så er det klart at risikoen er høy for at det kan skje ting igjen, sier Wiborg.
Hun mener det er fullt mulig å unngå en ny krise som investor. Nøkkelen er å være forsiktig med å ta høyrisikoinvesteringer og satse på robuste investeringer som tåler en eventuell konjunkturnedgang.
Man kan også beskytte ens portefølje ved å kjøpe noterte indeksfond (ETN/ETF) som stiger når børsen går ned, eventuelt gå short (investere i aksje/sektornedgang), avhengig av hvor avansert man er som investor, påpeker Wiborg.
– Har man lært noe av finanskrisen?
– Jeg vet ikke, vi får se om det kommer en ny krise. Det er vel da vi har svaret, sier investoren. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
