Høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser er de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet, mener Finanstilsynet som onsdag publiserte rapporten Finansielt utsyn. Rapporten legges frem to ganger i året.

Aktiviteten i norsk og internasjonal økonomi har tatt seg raskt opp etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte koronapandemien. Den økonomiske oppgangen reduserer faren for finansiell ustabilitet på kort sikt, men det er betydelig usikkerhet om pandemiens videre forløp. Samtidig er husholdningenes gjeldsbelastning og eiendomsprisene høyere enn før pandemien, står det i rapporten.

– Høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser har lenge vært, og er fortsatt, de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Inflasjonsfrykt

De siste månedene har inflasjonen økt kraftig i flere land, deriblant i USA og i eurosonen. Det er usikkerhet knyttet til om den økte inflasjonen er forbigående, skriver tilsynet i rapporten.

– Dersom den økte inflasjonen skulle vedvare eller tilta, kan det gi behov for en kraftig pengepolitisk innstramning i mange land. Dette vil i så fall også påvirke norsk økonomi og det norske finansielle systemet, som er sårbart ved sterk renteoppgang, sier Baltzersen.

Sjeføkonom i DNB Markets Kjersti Haugland, sier at risikoen er til stede for at sentralbanken i USA må stramme inn pengepolitikken.

– Som Finanstilsynet peker på er det nå urovekkende høyt inflasjonspress i noen land, der USA er et av de som peker seg ut. Risikoen er til stede for at Fed må stramme pengepolitikken kraftig til, med en økonomisk nedtur som resultat, for å tøyle inflasjonen, sier hun.

Dette vil i så fall også påvirke norsk økonomi og det norske finansielle systemet.

Kjersti Haugland , sjeføkonom i DNB Markets, sier at flaskehalsene i internasjonal varehandel og i arbeidsmarkedet kan øke prispresset her hjemme.
Kjersti Haugland , sjeføkonom i DNB Markets, sier at flaskehalsene i internasjonal varehandel og i arbeidsmarkedet kan øke prispresset her hjemme. (Foto: Elin Høyland)

– I Norge er kjerneinflasjonen ennå godt under Norges Banks mål, men flaskehalsene i internasjonal varehandel og i arbeidsmarkedet kan øke prispresset også her hjemme. Selv om det ikke virker sannsynlig kan vi ikke helt utelukke at Norges Bank kommer i en situasjon der de blir bekymret for inflasjonen, med raskere og større rentehevinger enn det det i utgangspunktet ligger an til, sier Haugland.

Dette vil i så fall slå negativt ut i husholdningenes etterspørsel, både etter varer, tjenester og boliger, ifølge Haugland, i og med at de aller fleste har flytende renter på sine lån og dermed får mindre å rutte med hver måned.

Sannsynlig med innstramminger

Sjeføkonom i Swedbank Marlene Granerud, mener at sannsynligheten for pengepolitiske innstramninger har økt i det siste i takt med at inflasjonsdata har kommet inn høyere enn ventet i de fleste land.

– Troen på at høy inflasjon er forbigående har også blitt noe redusert. Samtidig trekker den nåværende smittesituasjonen i den andre retningen. Det er fortsatt betydelig usikkerhet rundt hvor farlig den nye virusvarianten er, men dersom det viser seg at omfattende nedstengninger igjen blir nødvendig, kan dette føre til at innstramningene hos sentralbankene blir skjøvet lenger frem i tid, sier Granerud.

Sjeføkonom Marlene Granerud i Swedbank, understreker at pengepolitiske innstramninger først og fremst et signal om at økonomiene ikke trenger like mye stimulans lenger, altså det peker mot en positiv økonomisk utvikling.
Sjeføkonom Marlene Granerud i Swedbank, understreker at pengepolitiske innstramninger først og fremst et signal om at økonomiene ikke trenger like mye stimulans lenger, altså det peker mot en positiv økonomisk utvikling. (Foto: Javad Parsa)

I Norge er kjerneinflasjonen fortsatt godt under inflasjonsmålet og er ventet å ligge under to prosent de nærmeste årene.

– Selv om det er flere faktorer som taler for noe høyere inflasjon enn ventet i tiden som kommer, vil det primært være den økonomiske oppgangen som vil drive frem ytterligere rentehevinger, sier Granerud.

– Betydelig risiko knyttet til investeringer

Finanstilsynet trekker frem at antall nye selskaper notert på Oslo Børs har steget videre i 2021, og at den høye aktiviteten reflekterer at det er god tilgang på kapital for nystartede selskaper.

Mange av disse selskapene har ingen eller liten omsetning, står det i rapporten:

Kapitaltilgangen har vært særlig god for teknologibedrifter og selskaper innenfor fornybar energi. De siste årene har det vært påfallende få børsnoteringer på Oslo Børs' hovedliste, mens svært mange nyetablerte selskaper har valgt å søke opptak til Euronext Growth. Det er betydelig risiko knyttet til investeringer i nystartede selskaper.

Lavt rentenivå og rikelig tilgang på likviditet i globale markeder har i en lang periode stimulert investorers risikovilje. Historisk høyt prisnivå øker fallhøyden i aksjemarkedene. Verdsettingen er særlig høy i teknologisektoren, hvor oppgangen de siste årene forklarer en stor del av samlet avkastning globalt, står det i rapporten.

Omstilling av økonomien

I rapporten trekker Finanstilsynet frem at klimaendringer og overgang til et lavutslippssamfunn vil medføre en betydelig omstilling av norsk økonomi og svekke inntjeningen i næringer og virksomheter som påvirkes negativt av endringene.

Finanstilsynet har analysert to mulige utviklingsbaner for norsk økonomi. I det ene starter omstillingen til et lavutslippssamfunn umiddelbart og skjer uten store realøkonomiske kostnader.

I et alternativt scenario starter omstillingen senere og preges av brå og uordnet overgang både i Norge og internasjonalt.

Det siste alternativet øker risikoen for feilinvesteringer og for verdifall på eksisterende produksjonsutstyr, ifølge rapporten. Finanstilsynets beregninger indikerer at i et slikt scenario vil bankenes tap på utlån til bedrifter bli betydelige. De beregnede tapene vurderes likevel å være håndterbare for norske banker.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.