Torsdag la Finanstilsynet frem den årlig boliglånsundersøkelsen, som ser på utlånspraksisen til de største bankene.
Det var direktør for digitalisering og analyse Per Mathis Kongsrud og seksjonssjef Thea Birkeland Kloster i seksjon for analyse og rapportering som presenterte Finanstilsynets boliglånsundersøkelse for 2021.
– Mange låntagere har både høy samlet gjeld i forhold til inntekt og boliglån som utgjør en høy andel av boligens verdi. Dette er bekymringsfullt, da disse låntagerne kan være særlig sårbare ved bortfall av inntekt, økt rente eller fall i boligpriser, sier direktør for digitalisering og analyse Per Mathis Kongsrud i en pressemelding.
Boliglånsundersøkelsen 2021 viser at en stor og økende del av nye lån med pant i bolig tas opp av låntagere som har høy samlet gjeld i forhold til brutto årsinntekt. Nesten halvparten av lånevolumet i årets undersøkelse er gitt til låntagere med gjeld over fire ganger årsinntekt. Mange tar også opp boliglån som utgjør en stor andel av boligens verdi. Den gjennomsnittlige gjeldsgraden hos låntagere som tok opp nye boliglån, økte til 347 prosent.
Gjennom de siste årene har en stor og økende andel av nye lån blitt tatt opp av låntagere med høy gjeldsgrad. I årets undersøkelse er 47 prosent av innvilget lånebeløp tatt opp av låntagere med gjeldsgrad over 400 prosent, mens 29 prosent er tatt opp av låntagere med gjeldsgrad over 450 prosent. Andelen av lånevolumet som er innvilget til låntagere med total gjeldsgrad over 500 prosent, har vært stabil.
Gjennomsnittlig belåningsgrad er 65 prosent for nye nedbetalingslån i årets undersøkelse. Det er om lag samme nivå som de siste årene. For nye rammekreditter er låntagers gjennomsnittlige belåningsgrad 46 prosent, som er ett prosentpoeng lavere enn i 2020.
– Vanligere å «makse» boliglånet
Sjeføkonom Christian Frengstad Bjerknes i Norske Boligbyggelags Landsforbund mener den stigende gjeldsgraden øker sårbarheten i norsk økonomi.
– Vi blir stadig mer forgjeldet. Det er bekymringsfullt, men dessverre ikke overraskende at gjeldsgraden øker. Boligprisene har steget om lag 15 prosent siden pandemien traff. Økte boligpriser og gjeldsveksten går som kjent hånd-i-hånd, sier Bjerknes.
Han mener at konsekvensen er at mange boligkjøperne nå «stanger» opp mot grensen på fem ganger inntekt og egenkapitalkravet på 15 prosent.
– Undersøkelsen bekrefter at den høye boligprisveksten fører til at det blir stadig vanligere å «makse» boliglånet opp mot grensene i utlånsforskriften, sier Bjerknes.
Stadig flere får nei til boliglån
Endre Jo Reite, direktør Personmarkedet i BN Bank, merker seg også at stadig flere låner opp mot maksimalgrensen for hva gjeldsgrad og belåningsgrad tillater.
– Et stort antall husholdninger har lånt seg opp i takt med taksten på boligen sin gjennom hele perioden vi har hatt med rekordartet boligprisvekst. De har brukt hundretusener eller mer av boligprisveksten, og mye av dette har nok gått til forbruk. Når boligprisene flater ut, vil det for denne gruppen bli en bråstopp som kan bli tung å takle, sier Reite.
Han påpeker at de som låner maksimalt har liten fleksibilitet om noe skulle skje i økonomien, og er svært sårbare for uventede kostnader.
– Vi møter stadig oftere kunder der vi må si nei til boliglån, og vi ser også at mange har med seg svært høy gjeld inn mot pensjonsalder. Dette er en bekymring – ikke først og fremst for bankene som fortsatt har god sikkerhet for lånene de har gitt, men for kundene som kanskje har fått for dårlig rådgivning om behovet for å tilpasse gjeld til pensjonisttilværelsen, sier Reite.
Boliglånsforskriften stiller krav til belåningsgrad, avdragsbetaling, kundens betjeningsevne og gjeld i forhold til inntekt. Bankene har mulighet for å avvike fra disse kravene for inntil ti prosent av utlånsvolumet hvert kvartal. Unntaket er Oslo der dette kan gjøres i åtte prosent av tilfellene.
– Det viser seg også at bankene er flinke til å prioritere unge når det gjelder avvik fra boliglånsreglene, og gjeldsveksten er en god dokumentasjon på hvorfor vi trenger noen rammer for bankene. Det ville vært langt flere med enda høyere gjeld om ikke lånetaket var der, sier Reite.
Som følge av koronaepidemien økte Finansdepartementet disse andelene til 20 prosent over hele landet i andre og tredje kvartal 2020.
– Samfunnets buffer mot finansiell ubalanse
Administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving, mener Finanstilsynets utlånsundersøkelse bekrefter hvorfor det er nødvendig med en streng boliglånsregulering.
– Lavere renter har gitt høyere låneopptak som igjen har gitt høyere boligprisvekst. Utlånsforskriften som setter tak på gjeldsgrad er samfunnets buffer mot finansiell ubalanse, sier Geving.
Han mener unge med høy betjeningsevne, bør kunne låne med lavere egenkapital mot at de aksepterer sikkerhet i form av lang rentebinding.
– Det er mange unge som får lån med tilleggssikkerhet i foreldres bolig. Man bør vurdere smartere måter å innrette egenkapitalkravet på. En slik løsning gir moderat sårbarhet hos låntager, sier Carl O. Geving.
Prioriterer førstegangskjøpere
Lån til førstegangskjøpere utgjorde 11 prosent av innvilget volum av nedbetalingslån i årets undersøkelse, som er litt høyere enn i fjor. Førstegangskjøpere står for 26 prosent av nedbetalingslån som går utover ett eller flere krav i utlånsforskriften.
Mange førstegangskjøpere ligger tett opp mot eller over kravene til maksimal gjeldsgrad og/eller belåningsgrad. Hele to tredjedeler av førstegangskjøperne har en belåningsgrad over 80 prosent, mens om lag en fjerdedel har en gjeldsgrad over 475 prosent.
Randi Marjamaa, leder for personmarked i Nordea Norge, sier deres kredittpraksis er uendret og deres oppgave er å gi kundene lån som samsvarer med at de har en god og sunn økonomi over tid.
– Vi prioriterer å hjelpe førstegangskjøpere inn i markedet samt kunder i midlertidig økonomiske vanskeligheter når vi gjør avvik fra forskriften. For førstegangskjøpere er det ofte nyutdannede i starten av karrieren hvor vi kan se at de vil ha en inntektsutvikling som gjør at de kan håndtere gjelden og ha en sunn økonomi fremover, sier Marjamaa. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.