Jeg har undersøkt aksjefond som markedsføres som spesielt bærekraftige, fra de syv største fondsforvalterne i Norge, for å kaste lys over ESG i det norske markedet for spareprodukter. ESG betyr å ta hensyn til miljø («environment»), sosiale forhold («social») og eierskap («governance») i investeringsprosessen.
For å vurdere fondenes ESG-orientering har jeg analysert ESG-ratingen i selskapene de eier. ESG-ratingene er basert på innspill fra minst fire ESG-ratingbyråer. Hensikten med å slå flere ESG-ratinger sammen til én konsensusrating er å redusere støyen og øke signalet.
Jo høyere rating, desto bedre.
Figuren viser hva jeg fant. Den holder årlige fondskostnader for småinvestorer opp mot ESG-konsensusratingen i medianselskapet i de enkelte bærekraftsfondene. (Medianen er midterst i en rangert rekke, og gir derfor et godt innblikk i den brede ESG-dreiningen i fondene. Ratingen er oppgitt som standardavvik fra den globale normen.)
I tillegg har jeg lagt inn ESG-ratingen i ett europeisk og ett globalt indeksfond.
Det første vi ser, er at det billigste fondet også er fondet med høyest ESG-konsensusrating. Ingen fond har høyere ESG-rating eller lavere honorarer enn indeksfondet iShares Eurostoxx 50.
Det globale indeksfondet iShares MSCI World har en ESG-rating som er på nivå med bærekraftsproduktene fra henholdsvis Norges og Nordens største fondsforvaltere, DNB og Nordea.
DNB Neste Generasjon markedsføres av Norges største bank som «en portefølje av DNBs fremste bærekraftige fond». Da Nordea lanserte fondet Global Stars for fire år siden, sa Nordens største bank at «endelig har vi lansert et fond som er et av de meste bærekraftige du kan spare i».
Selv om Nordeas mest bærekraftige fond har høyest honorarer og en ESG-rating som ikke skiller seg vesentlig fra verdensindeksen, består fondet Global Stars heller ikke Putin-testen. Siste innholdsoversikt viser at Nordea plasserte kundenes penger i Sberbank. Den russiske banken ledes av Herman Gref, en gammel minister i Kreml og én av Putins nærmeste, ifølge amerikanske myndigheters Putin-liste fra 2018.
Bærekraftsfondene fra Danske Bank og Odin skiller seg betydelig fra de andre ESG-fondene, fordi disse fondene knapt eier selskaper med en negativ konsensusrating. Det betyr at Danske og Odin forvalter kundenes penger i tråd med signalene fra ESG-konsensus, mens de andre forvalterne ikke gjør det.
Både DNB og Nordea eier bærekraftsbøller, med en ESG-konsensusrating som er mer enn ett standardavvik dårligere enn den globale normen. Likevel tar de to storbankene seg ti til 15 ganger så mye betalt som et indeksfond med høyere ESG-rating.
For hvem er dette bærekraftig?
Kundene betaler høye kostnader i den tro at de dyre fondene er spesielt bærekraftige. Gjennomlysingen min reiser spørsmålet om kundene sitter igjen med et produkt som ikke har en vesentlig høyere ESG-rating enn et vanlig indeksfond, men til en betydelig høyere pris.
For åtte år siden rettet jeg lyset mot «fondene som bløffer» i DN.
«Aktiv forvaltning, sier markedsføringen. Kalde fakta forteller noe annet; nemlig historien om fondene som tar seg betalt for en tjeneste de ikke leverer», skrev jeg her i avisen i mars 2014. Etter flere års kamp mot Forbrukerrådet i rettsvesenet, ble DNB dømt i Høyesterett i 2020 for å ha tatt seg for godt betalt av kundene.
Med en så fersk dom i ryggen er det tankevekkende at det fortsatt selges dyre spareprodukter som ikke lever opp til aggressiv markedsføring.
Danske og Odin forvalter kundenes penger i tråd med signalene fra ESG-konsensus, mens de andre forvalterne ikke gjør det
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.