Nordmenn har samlet om lag 100 milliarder kroner i forbruksgjeld. Tall fra finanstilsynet viser at veksten i bankenes forbrukslån til norske kunder har ligget på om lag 12 prosent de siste tolv månedene.
Tre statsråder meldte forrige uke at en rekke forbrukslånaktører ble kalt inn til møte etter at regjeringen over lengre tid hadde sett med uro på utviklingen i forbrukslånsmarkedet.
Tirsdag holdt DNB, Bank Norwegian, Santander Consumer Bank og Monobank et lukket «forbrukslånsmøte» med finansminister Siv Jensen (Frp), justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (Frp), og barne- og likestillings- og forbrukerminister Linda Hofstad Helleland (H).
Også Finans Norge, Finanstilsynet og Forbrukerrådet var med på møtet.
«Skjerp dere»
Jensen mente det var et godt møte, men sier at problemet med forbrukslån er omfattende i en «jungel» av tilbud.
– Blir det for mange enkeltindivider som får problemer, da er det ikke et enkeltproblem. Da er det et samfunnsproblem, sa Jensen til pressen.
Hun sier det fortløpende vurderes tiltak for å sikre en fornuftig utlånspraksis, blant annet med en ventet gjeldsregister som vil gi alle aktører bedre oversikt over forbrukernes gjeldsbyrde.
– Vi ser eksempler i mediene på at banker nærmest konkurrerer om å gi lån på sekundet. Da sier det seg selv at det ikke alltid ligger grundige vurderinger bak. Vi må roe ned tempoet, og sørge for at forbrukerne får mulighet til å sette seg inn i forpliktelsene de påtar seg, også det med liten skift, sier statsråden.
– Var det noe selvkritikk å spore hos bankene?
– Jeg opplever at det er interessert i å ha gode reguleringer, som handler om å ha bedre rammebetingelser for dem som er seriøse, og større muligheter til å slå ned på dem som ikke er seriøse, sier Jensen til DN.
– Men innrømmer de selv å ha en praksis som kan virke uforsvarlig overfor forbrukerne?
– Jeg opplever at det er en lik forståelse av utfordringene vi står overfor. Jeg synes møtet var veldig bra. Jeg har vært tydelig på at det kommer på plass forsterkede reguleringer, og at vi er i stand til å få på plass ytterligere reguleringer dersom disse ikke er tilstrekkelige, svarer finansministeren.
Hun sier at tiltak utover gjeldsregisteret og reguleringer fra Finanstilsynet, kan være å se på aspekter rundt markedsføringen.
– Bankene fikk høre klart å tydelig fra meg i dag: «Skjerp dere, eller så kommer vi med nye tiltak».
Gjeldsregister til sommeren
Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland uttalte til pressen at det satses på å få på plass avklaringer rundt et gjeldsregister ved årsskiftet, der banker og finansinstitusjoner kan få oversikt over nordmenns forbruksgjeld.
Tre instanser har fått konsesjon til å opprette gjeldsregister, deriblant Finans Norge. Kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne mener at det fortsatt gjenstår mye før registeret kan lanseres.
– Vi venter på en veileder fra departementet som skal avklare mange viktige momenter, blant annet spørsmål om hvordan gjeldsinformasjonstjenesten skal fungere. I tillegg venter vi på klarsignal for at bankene kan koble seg opp mot tjenesten. Jeg forstår statsråden slik at det er dette som skal være på plass rundt nyttår, sier han.
Deres plan for gjeldsregisteret ligger fast, nemlig at det skal være operativt fra neste sommer.
– Alle som yter kreditt må kunne koble seg opp mot dem som driver gjeldsinformasjonstjenesten. Det er snakk om et par hundre selskaper, og det vil ta tid, sier Fåne.
Fant utlån-regelbrudd
Nylig uttrykte Finanstilsynet bekymring i sin halvårlige «finansielt utsyn»-rapport forrige uke. Der påpekte de at flere banker overvurderer kundenes betjeningsevne, og at det til stadighet tilbys høyere lån enn hva som er søkt om.
– Vi mener utlånspraksisen ikke er tilstrekkelig stram, og utlånspraksis bør reguleres, slik vi har foreslått. Forskriftsforslaget omfatter blant annet krav om at låntagerens gjeld ikke skal være over fem ganger bruttoinntekt og at kunden skal tåle fem prosentpoengs renteøkning på gjelden, sa Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen til DN nylig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.