Forskerne Magne Mogstad, Torfinn Harding og Ole-Andreas Elvik Næss har sendt brev til regjeringens skattelovutvalg, som skal levere innstilling i desember i år (se Bård Bjerkholts kommentar i DN 22. september). De påstår at det ligger en verdi for eiere av norske aksjeselskap knyttet til det å vente med å ta ut opptjent egenkapital som utbytte.

Halvor Hoddevik
Halvor Hoddevik (Foto: Hampus Lundgren)

Dette er det samme triumviratet som i kronikk her i avisen i fjor hevdet at det på magisk vis oppstår penger når man låner penger i banken. En vakker tanke for alle andre enn banken.

I fjor viste jeg at verdien av mulige utbyttebetalinger i et selskap, etter betalt utbytteskatt, er uavhengig av når utbyttet betales. Og at verdien av et lån selvsagt er null på det tidspunkt lånet opptas. Forskernes påstand var usann.

Forskerne hevder denne gang at man ved å la opptjent egenkapital bli stående i aksjeselskapet skal kunne tjene penger på å spekulere i å vente med å ta ut utbytte til man kjenner neste års utbytteskattesats. Med de senere års mange hevinger av utbytteskatten har det vanligvis vært slik at regjeringen i statsbudsjettet i oktober foreslår hva neste års utbytteskattesats vil bli. Går den opp, kan det lønne seg å ta ut utbytte før nyttår.

I år er det imidlertid slik at den nye og atter høyere utbytteskatten skal gjelde allerede fra 6. oktober, datoen da statsbudsjettet ble lagt frem. Forskerverdien er med det fjernet.

Selv uten regjeringens umiddelbare utbytteskatteøkning ville likevel forskernes påstand vært feil.

Hvert år må det nemlig betales formuesskatt på den fulle verdien av opptjent egenkapital, inklusive den utbytteskatt som måtte vært betalt om man hadde tatt ut pengene privat.

Det følger derfor et årlig tap på 0,33 prosent av egenkapitalen med det å vente med å ta ut utbytte – hensyntatt verdsettelsesrabatten på det å eie aksjer. Enhver opplevd verdi forbundet med det å vente med å ta ut utbytte må derfor overstige denne årlige kostnaden.

Man kan selvsagt håpe på redusert utbytteskattesats i fremtiden. Opp har imidlertid satsen gått, også med en blå-blå-regjering. I 2015 var satsen 27 prosent. Neste år er den nesten 38 prosent, før SV har fått sagt sitt.

Nok en gang hevdes det at man kan låne seg til rikdom ved å finansiere privat konsum med sikkerhet i egenkapitalen i aksjeselskapet. Dette er like urealistisk som i fjor.

Det andre akademiske referansepunkt mot dagens eierbeskatningsmodell er professorene Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderups innlegg i Samfunnsøkonomen nr. 4 i 2021. De hevdet at det var en asymmetri i eierbeskatningen som gjør det lønnsomt å utsette utbytte. Påstanden er imidlertid ikke riktig, fordi heller ikke disse to tar høyde for den årlige kostnaden fra formuesskatten som følger av å vente med utbytte.

De to professorene hevder at man ved å ta ut utbytte og investere privat risikerer å gå glipp av skjermingsfradrag hvis avkastningen blir dårlig. Skjermingsfradraget er som kjent svært lite. Professorenes påståtte verdi av det å spare i AS-et, for med det å unngå tap av skjermingsfradrag, er nesten neglisjerbar og langt lavere enn formuesskattens årlige kostnad som følge av å vente med å ta ut utbytte.

Det er uansett en helt urealistisk forutsetning professorene gjør om at investor er pliktig til å avvikle sine investeringer etter én periode og med det risikerer å gå glipp av skjermingsfradrag. Hvis så var tilfelle ville det oppstått et marked for kjøp og salg av ubrukt skjermingsfradrag ved utløp av perioden.

Det er prisverdig at Skatteetaten og lovgiver strammer inn på eieres mulighet til å benytte selskapers midler til privat konsum. Gitt lovlig adferd er det imidlertid kun to mulige fordeler forbundet med å la opptjent egenkapital få forrente seg i et aksjeselskap:

  • Den ene er at det å spare i aksjer i AS-et gir en høyere eksponering mot aksjemarkedet som andel av privat formue enn om man hadde tatt ut pengene og investert privat. Høyere risiko har imidlertid ingen økonomisk verdi.
  • Den andre er muligheten for å slippe utbytteskatt hvis man flytter til utlandet i minst fem år.

Det finnes ikke flere.

Nok en gang hevdes det at man kan låne seg til rikdom

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.