Samtlige av de ledende amerikanske børsindeksene steg fra start på fredag, før oppgangen falt tilbake. Ved stengetid var både samleindeksen S&P 500, teknologiindeksen Nasdaq Composite og industriindeksen Dow Jones svakt opp.
S&P 500 og Nasdaq Composite er ned henholdsvis 18 og 28 prosent så langt i år, noe investorene kan takke sentralbanker med rentehastverk for. Indeksene toppet riktignok tilfeldigvis ut ved årsskiftet etter ellevill oppgang, og ligger fortsatt henholdsvis 17 og 15 prosent høyere enn i februar 2020. Mange argumenterer derfor med at det fortsatt er stor fallhøyde.
En måte å regne på om markedet er dyrt eller billig, er å se på kurser mot forventet inntjening neste 12 måneder, såkalt price/earnings (P/E). Etter årets nedtur ligger P/E for selskapene i S&P 500 på 17,2, som i seg selv ikke er rådyrt i et historisk perspektiv.
Inntjeningsestimatene for det neste året har imidlertid kun falt seks prosent fra toppen. Det er altfor lite, mener sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.
– Alt tyder på at inntjeningsestimatene vil falle videre dersom økonomien bremser ned, og da vil aksjene være dyre igjen. Mange analytikere og investorer ennå ikke har tatt inn over seg at det som har skjedd tidligere i historien, trolig vil skje denne gangen også, sier Andreassen.
– Fremtiden er ikke veldig lys
Et annet nøkkeltall er Shiller P/E, som er navngitt etter opphavsmannen Yale-professor og «nobelprisvinner» i økonomi Robert Shiller.
Shiller tar utgangspunkt i P/E, men i stedet for å se på inntjeningen for de neste 12 månedene, ser Shiller på aksjekursen målt mot den inflasjonsjusterte inntjeningen over ti år. Det gir et bilde av hva bedriftene «normalt» tjener.
Per nå er Shiller P/E for S&P 500-selskapene på 28, mens det historiske snittet er 17,2. Gjennomsnittet siden 1990, en periode der det amerikanske aksjemarkedet i mange av årene er blitt regnet som dyrt, er på 26,4.
– Når tallet er så høyt i en svak økonomi, er det normalt å etterlyse noen begrunnelser. Ja, tallet var høyere under pandemien da vi hadde lave realrenter og en sterk økonomi med gode utsikter, men nå er ikke renten lav og utsiktene er ikke de beste, i alle fall ikke for de neste kvartalene, sier Andreassen.
Markedskjennere bruker også gjerne nøkkeltall som aksjekurs målt mot de regnskapsførte verdiene i et selskap. Ifølge Andreassen er dette nøkkeltallet, såkalt pris/bok, nok et bevis på at markedet ikke er billig.
For S&P 500-selskapene er pris/bok nå 3,9, ned fra 5,0 ved årsskiftet. Før pandemien var tallet 3,5, og snittet siden 1990 er 3,0.
– Det er ikke slik at det er ekstremt høyt sammenlignet med før pandemien, men nå har vi høyere realrenter samtidig som vektutsiktene er dårligere. I en sånn situasjon er det godt gjort at pris/bok er godt over 3,0, sier Andreassen.
Den tiårige amerikanske realrenten ligger nå på 1,5 prosent – det høyeste nivået siden 2010 – etter å ha vært i negativt territorium gjennom pandemien. Isolert sett vil en høyere realrente være dårlig nytt for selskaper der det meste av inntjeningen er ventet å komme langt frem i tid, da økte renter senker nåverdien av selskapenes fremtidige inntjening og gjør risikofrie investeringer i rentepapirer til et mer attraktivt alternativ.
– Ikke billige
Andreassens konklusjon er at det amerikanske aksjemarkedet kan falle 20 prosent eller mer, men han oppfordrer likevel folk flest til å foreta seg minst mulig.
– Det er normalt med børsfall og til og med store fall innimellom. Det kan godt være at vi nå får ti år uten realavkastning, men over tid vil aksjer gi god meravkastning.
Med realavkastning menes aksjekursutvikling justert for utbetalte utbytter og prisvekst.
Aktive investorer anbefaler han å sitte på sidelinjen litt til.
– Aksjer er ikke billige, men de pleier å bli det når økonomien bremser ned. Da er det greit å ha noe å kjøpe for, sier Andreassen.
Den fremtidige utviklingen vil langt på vei avhenge av rentenivået, som igjen vil avhenge av prisveksten. Konsumprisveksten i USA var på 7,7 prosent i oktober. Dette var lavere enn ventet, men fortsatt er prisveksten den høyeste på 40 år – og langt over det langsiktige målet på to prosent.
Andreassen ser mange tegn til at inflasjonen skal falle fremover, blant annet at neste års inflasjon vil måles mot et allerede høyt utgangspunkt, en såkalt baseeffekt. Råvarepriser og fraktrater faller raskt. Renteøkningene vil dempe etterspørselen og det blir press på marginene til bedriftene.
Men det er arbeidsmarkedet som er det store problemet. Andreassen viser til at det er rekordhøye to ledige stillinger per arbeidsledige i USA. Dette indikerer et fortsatt stort behov for arbeidskraft i et land der lønnsveksten har skutt fart.
– Sammenhengen mellom mangel på arbeidskraft og lønnsveksten er ekstrem tett. Med dagens lønnsvekst vil inflasjonen bli langt over to prosent, heller 4 -5 prosent, sier Andreassen.
– Inflasjonen vil falle neste år, men inflasjonsproblemet vil ikke være løst. Prisstigningen vil ikke nå et normalt og stabilt nivå før marginene til selskapene knuses eller lønnsveksten kommer til et rimelig nivå sett opp mot produktiviteten. Den eneste måten å dempe lønnsveksten på er dessverre å svekke økonomien og få flere ut i arbeidsledighet, sier Andreassen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.