Den amerikanske sentralbanken (Fed) har besluttet å kutte 30 milliarder dollar av de månedlige støttekjøpene i måneden fremover, som betyr at støttekjøpene kan være helt utfaset i mars, mot midten av 2022 tidligere. Det gir handlingsrom til å øke styringsrenten fra null.

Median-estimatet blant medlemmene i Feds pengepolitiske komité, er nå tre renteøkninger i 2022 og tre i 2023, kommer det frem i de økonomiske prognosene som banken publiserer samtidig som rentebeslutningen sin.

Tre renteøkninger neste år er mer enn de to som økonomene i gjennomsnitt så for seg i forkant av offentliggjøringen, og langt over den forrige rentebanen komiteen la for dagen i september.

– Det er vel en aldri så liten haukete overraskelse, sier sjefstrateg Christian Lie i Formuesforvaltning, og bruker uttrykket som beskriver strammere pengepolitikk.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 sier seg enig.

– Det er en ganske kraftig justering av anslagene, sier hun.

Christian Lie i Formuesforvaltning
Christian Lie i Formuesforvaltning (Foto: Formuesforvaltning)

Ifølge analyser fra Nordea og Danske Bank onsdag kveld, kan den første hevingen kanskje komme så tidlig som i mars, når støttekjøpene kan være over.

Wall Street opp

Likevel snur de toneangivende indeksen på Wall Street til pluss etter offentliggjøringen.

– Markedene har fortsatt tillit til at den amerikanske sentralbanken skal klare å navigere en myk landing i økonomien og at både økonomien og finansmarkedene vil være i stand til å absorbere de renteøkningen som kan komme. Nedtrappingen har vært varslet over lang tid, og kommunisert på en tilstrekkelig måte, sier Lie.

Holvik mener en årsak kan være at markedet venter at anslagene vil bli endret neste år.

– En grunn til at markedet ikke er så bekymret for de kraftige signalene, er at president Joe Biden skal oppnevne tre nye styremedlemmer i pengekomiteen relativt raskt, og da er det ventet at han vil oppnevne medlemmer som vil være forsiktige med å heve rentene, sier Holvik.

Elisabeth Holvik i Sparebank 1
Elisabeth Holvik i Sparebank 1 (Foto: Øyvind Elvsborg)

«Høye inflasjonsnivåer»

Fed-sjef Jerome Powell insisterte lenge på at den sterke inflasjonen i USA de siste månedene er et forbigående fenomen, men signaliserte nylig at han hadde endret syn. I onsdagens pressemelding peker Fed nå klart på inflasjonen som årsaken til at omdreiningen pengepolitikken.

«Ubalansen i tilbud og etterspørsel knyttet til pandemien og gjenåpningen av økonomien har fortsatt å bidra til høye inflasjonsnivåer», skriver Fed i pressemeldingen. «I lys av inflasjonsutviklingen og den ytterligere bedringen i arbeidsmarkedet, har komiteen bestemt å redusere det månedlige tempoet i sine netto aktivakjøp».

Konsumprisindeksen (kpi) i USA steg 6,8 prosent på årsbasis i november, mens konsumprisindeksen justert for energi- og matvarepriser (kjerneinflasjonen) steg med 4,9 prosent. For kpi var dette det høyeste tallet på nesten 40 år.

Holvik er blant økonomene som har ment, og fortsatt mener, at vi står overfor et reelt inflasjonsproblem. Hun sier det henger sammen med at gjelden er blitt så stor at det å holde realrenten lav og akseptere økt inflasjon er et virkemiddel for å redusere statsgjelden.

– Dette er tilsvarende det vi så etter annen verdenskrig, da en hadde behov for å redusere den høye statsgjelden. Negativ realrente og høy inflasjon er en indirekte måte å beskatte de som har sparepenger. Det er derfor mest trolig at en vil videreføre en slik lavrente, og relativt høy inflasjon i flere år fremover. Det kan jo forklare det påfallende at sentralbanken sender så kraftige økte renteanslag, og markedet knapt reagerer, sier Holvik.

Lie i Formuesforvaltning mener inflasjonsutviklingen fortsatt er det store spørsmålet. Med omikron-varianten og kraftig smittevekst skal det lite til for at flaskehalsene på tilbudssiden i økonomien vedvarer, påpeker han, og sier det kan føre til vedvarende høye produsent- og konsumpriser.

– Det kan bli en utfordring dersom man i finansmarkedene får en følelse av at inflasjonen skal stige mer eller holde seg høy lenger enn Fed har tatt utgangspunkt i. Dersom Fed må stramme inn ytterligere, er det ikke sikkert at finansmarkedene vil tåle det like godt. Historisk har aksjemarkedet normalt håndtert starten på en rentehevingssyklus ganske bra, men smertegrensen nås dersom markedsaktørene oppfatter at pengepolitikken er i ferd med å bli så innstrammende at den vil kvele konjunkturoppgangen, sier han.

Enorme summer

Fed var raskt ute med å kutte renten og innføre økonomiske tiltakspakker da pandemien brøt ut. I løpet av pandemiens tre første måneder kjøpte Fed statsobligasjoner og boliglånspapirer for mange hundre milliarder dollar i måneden, før beløpet ble nedjustert til totalt 120 milliarder dollar i måneden i juni 2020.

Fed har hele veien vært klar på at støttekjøpene er midlertidige, men har vært avventende med utfasingen. Powell har ved flere anledninger uttalt at sentralbanken anser den økende inflasjonen for å være forbigående, og at inflasjonen i seg selv derfor ikke har gitt Fed hastverk med å kutte støttekjøpene.

I starten av november antydet Powell imidlertid at inflasjonen ikke nødvendigvis utelukkende skyldes forbigående faktorer, og varslet samtidig at Fed skulle kutte støttekjøpene med 15 milliarder dollar i måneden i november og desember.

Fed indikerte da at banken også kunne se an utviklingen og endre tempoet i kuttene – noe den altså har gjort nå, og understreker igjen at den kan gjøre fremover.

Wall Street reagerer

Støttekjøpene, gjerne kalt kvantitative lettelser, har bidratt til at aksjemarkedene har steget til nye høyder det siste året. Siden bunnpunktet i mars 2020 har S&P 500-indeksen steget med litt over 100 prosent.

Flere markedskjennere har advart om at utfasingen kan føre til en nedgangsperiode i aksjemarkedene. Foreløpig holder børsene seg nær all-time high. Før dagens Fed-melding var de ledende amerikanske indeksene ned mellom 0,4 til 0,8 prosent.

Etter meldingen om kuttene snur samtlige indekser til pluss, og endte opp mellom 1,10 og 2,15 prosent. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.