Omtrent en tredjedel av verdens profesjonelt forvaltede kapital er allerede markedsført som bærekraftig. Det vil si at kapitalforvalterne ikke lenger bare skal ta hensyn til risikojustert avkastning når de investerer pengene, men også til bærekraft. Bærekraft betyr at man vurderer miljø, sosiale forhold og eierskapskultur før man plasserer pengene i markedet.

Hvis samfunnet skal lykkes med det grønne skiftet og en overgang til en mer bærekraftig økonomi, må også finansbransjen vise at den er i stand til å bidra.

Trym Riksen
Trym Riksen (Foto: Morten Wanvik)

I kjølvannet av bærekraftsrevolusjonen strømmer det på med ny lovgivning fra myndighetene. EU setter agendaen her i Europa. I fjor kom det på plass ny regulering – «Sustainable Finance Disclosure Regulation», gjerne forkortet til SFDR – som er ment å øke transparensen i markedet for investeringsprodukter. Transparens trengs for å få forbrukerne til å forstå hva de kjøper og for å unngå grønnvasking.

Grønnvasking vil si at selskapene pakker gamle produkter inn i ny og dyrere forpakning uten at noe endrer seg på innsiden.

Den teknisk-regulatoriske implementeringen av SFDR er blitt utsatt til januar 2023, men det er mulig å allerede nå vurdere hvordan finansbransjen har tilpasset seg nye myndighetskrav.

Den mest innskjerpende EU-lovgivningen for fond kommer til uttrykk gjennom det som kalles artikkel 9. Artikkel 9-fond omtales som «mørkegrønne» og er ment for investorer som ønsker å påvirke gjennom sine investeringer.

Denne typen fond skal investere i bærekraftige aktiviteter som bidrar til mål knyttet til miljø og sosiale forhold, samtidig som investeringene ikke gjør skade knyttet til disse målene. I tillegg skal investeringene gå inn i selskaper som fremmer gode prinsipper for eierskap.

Den nye EU-lovgivningen er en del av unionens forsøk på å dreie hele økonomien i bærekraftig retning. Sånn sett er det mer interessant å studere hva hele finansbransjen gjør i stedet for å henge seg opp i ett og ett fond. Aggregert adferd er mer interessant enn anekdoter.

For å vurdere finansbransjens aggregerte adferd, hentet jeg ut beholdningsdata for fond som har registrert seg under artikkel 9, «mørkegrønne» fond. Det finnes allerede mer enn 300 slike artikkel 9-fond. Jeg så på beholdningene til disse fondene som om det var én aggregert sparebøsse. På aggregert nivå eier artikkel 9-fondene så å si alle aksjene i verden, i alle fall de aksjene som inngår i verdensindeksen MSCI World.

I de 70 fondene jeg så på, var det 97 prosent overlapp mellom indeksmedlemmene i MSCI World og den aggregerte porteføljen med artikkel 9-fond. Det betyr at alle sektorer og all verdens selskaper defineres som bærekraftige av finansbransjen.

Franskmennene har et uttrykk som lyder «plus ça change, plus c'est la même chose»; det vil si at jo mer som endrer seg, desto mer forblir ved det gamle. Myndighetene har laget et omfattende og kostbart regelverk for å dreie samfunnet i retning av bærekraft og transparens. Finansbransjen svarer med å definere all verdens selskaper som bærekraftige, og da er det naturlig å spørre hva som i realiteten har endret seg.

Forvaltningsbransjens praktisering av EUs nyeste lovgivning viser at selv den mest inngripende delen av lovgivningen, artikkel 9, er sårbar for aggregert adferd som leder til grønnvasking. Er det ikke et samfunnsansvar å spørre om den samlede sparebøssen med bærekraftspenger forvaltes omtrent som de øvrige pengene i markedet, men med den forskjell at bærekraftsfondene er mye dyrere enn det billigste indeksfondet som følger markedet?

Skyldes det dårlig lovgivning fra EUs side at de mørkegrønne artikkel 9-fondene samlet sett definerer all verdens aksjer som bærekraftige, eller jukser finansbransjen i praktiseringen av de nye reglene?

Er disse fondenes aggregerte adferd bevis for grønnvasking i stor skala?

Bærekraft er blitt en gullgruve for finansbransjen. Likevel uteblir bevisene for at bærekraftsfondene samlet sett forvalter pengene på bærekraftig vis.

Forvaltningsbransjen har heller ikke bevist at bærekraftsfondene bidrar til bærekraftige utfall i den virkelige verden. Reelt samfunnsansvar tilsier at finansbransjen legger frem slike bevis.

Er disse fondenes aggregerte adferd bevis for grønnvasking i stor skala?

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.