Mandag 15. september 2008 ble jeg kapitalforvalter. Jeg hadde riktignok fått forvaltningsfullmakter litt tidligere, men det var denne dagen jeg virkelig forsto hvilket ansvar jeg hadde fått. De timene jeg satt på desken den dagen og vurderte skambudene på det som viste seg å være en altfor konsentrert investering, kommer jeg ikke til å glemme.

Det som ikke kunne skje, hadde nemlig skjedd: Den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers var konkurs.

Mandatet vårt sa at vi hadde en måned på oss til å komme oss ut av posisjonen, og betydningen av kredittrisiko hadde aldri vært mer åpenbar. Aksjonærene hadde tapt alt, mens det fortsatt var noe verdi i gjeldsdelen av Lehmans balanse.

Fredagen før lå budene på obligasjonene våre på kurs 76 (av pålydende 100), mandag var de falt til nærmere 25. Dette var markedets anslag på restverdien av en vel 150 år gammel amerikansk bank som hadde blitt et av verdens største finanskonsern.

Med det var finanskrisen et faktum.

Sentralbanker og regulatoriske myndigheter fikk et klart mål: Dette måtte ikke skje igjen. Medisinen har blant annet vært å sørge for at banker nå har en mer hardfør kapitalisering enn de hadde i 2008, for å motvirke at disse institusjonene på ny utgjør en systemrisiko.

Dessverre har alle medisiner bivirkninger.

Noen av disse bivirkningene ble veldig tydelig for oss som jobber med kapitalforvaltning i mars i år. Da slo koronapandemien inn over livene våre og inn over finansmarkedene. Mens oppmerksomheten i 2008 var festet mot bankene, måtte sentralbanker og finansmyndigheter våren 2020 også ha et øye på kapitalforvalterne.

En av årsakene til dette er at mens norske bankers andel av bedriftslånsmarkedet var 76 prosent av utlånene i 2008, var andelen nede i 65 prosent i 2019 (ifølge BIS Annual Economic Report 2020: Annual Economic Report 2020 (bis.org)). Motstykket til dette er kraftig økning i utlån til bedrifter fra obligasjonsfond: Tall fra VFF (Verdipapirfondenes Forening) viser at kapitalen i det de kaller «andre rentefond», som blant annet består av fond som investerer i høyrenteuniverset, har steget med 2200 prosent fra finanskrisen og frem til november i år. På samme tid har det samlede fondsmarkedet i Norge steget med hele 373 prosent.

Dette gir et bilde av en bransje i vekst som er påvirket av at den ikke bare står for en økt andel av bedrifters gjeldsfinansiering, men også har vokst på bakgrunn av endring av pensjonssystem, økt fokus på individets ansvar for egen alderdom, en aldrende befolkning, generell velstandsutvikling og lavt rentenivå.

En annen endring som satte tydelige spor i mars er at bedriftene i økende grad har plassert likviditeten sin i verdipapirfond, som alternativ til bankkontoer med lave og til dels negative renter. Det klare politiske ønsket om å ta ned risikoen på bankenes bøker har økt kapitalforvalternes systemrisiko.

Da konsekvensene av pandemien slo inn over oss, hadde bedriftene brått behov for likviditet, og VFFs tall viser hvordan kundene vendte seg til verdipapirfondene. Fondsforvalterne måtte igjen skaffe likviditet i et kapitalmarked som var svært stresset av pandemien, med det resultat at mange obligasjonsfond i for eksempel Sverige rett og slett måtte stenge for tegninger og innløsninger.

I Norge hadde fondsforvalterne en betydelig tilleggsbelastning med valutasikrede utenlandske plasseringer i kombinasjon med en kronekurs som ikke har svekket seg raskere siden Norges Bank gikk bort fra fastkursregime i 1992.

Likevel klarte norske forvaltere i all hovedsak å holde fondene åpne.

Bekymringen er at norske og globale forvaltere ikke skal klare dette i neste krise. Dette kommer klart til uttrykk i FSBs (Financial Stability Board) rapport fra november i år, hvor de beskriver den økte systemkritiske rollen til blant annet kapitalforvaltere. (Holistic Review of the March Market Turmoil – Financial Stability Board (fsb.org)) FSB lanserer også et arbeidsprogram som de neste par årene skal se på regulatoriske forhold og sentralbankenes virkemidler for å sørge for at kapitalforvalterne bidrar positivt til finansiell stabilitet.

I Norge har jeg vært en del av et VFF-styrt utvalg som har gjort en evaluering av koronapandemiens konsekvenser for fondsbransjen og mulige tiltak for fremtidige kriser. Utvalgets rapport kommer ut i januar.

Kapitalforvalterne har kanskje tatt over noe av bankenes historiske funksjon i kapitalmarkedet, men vi skal ikke spille hovedrollen i en ny finanskrise.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.