2021 ble et svært begivenhetsrikt år i kryptomarkedet. Ved årsslutt var den totale verdien av all kryptovaluta 2250 milliarder dollar, mot rundt 750 milliarder dollar ved slutten av 2020.
Bitcoin ble i løpet av 2021 omfavnet av større, institusjonelle investorer. Tesla kjøpte bitcoin for 12 milliarder kroner i februar, mens Kjell Inge Røkkes Akers nye kryptosatsing, Seetee, kjøpte bitcoin for 500 millioner kroner i midten av mars.
I april ble kryptobørsen Coinbase notert ved New York-børsen til en verdsettelse på 100 milliarder dollar, en markedsverdi som siden har falt til 70 milliarder dollar. Samtidig er det blitt notert flere fond (ETF), som i praksis er indeksfond som følger utviklingen til bitcoin og andre kryptovalutaer.
– 2021 har vært et gjennombrudd, og kryptomarkedet har modnet mye mer enn tidligere år. «Institusjonene kommer» har snudd til «institusjonene er her», skriver analytiker i Arcane Crypto, Sofia Blikstad, i en epost til DN.
Administrerende direktør i Arcane Crypto, Torbjørn Bull Jenssen, istemmer.
– Store fond og banker fortsetter å komme inn, og aktører som Visa, Mastercard og Paypal, med mange flere, integrerer nå løsningene sine med bitcoin og andre kryptovalutanettverk, skriver han.
Nedgangen vil fortsette
Verdens to største kryptovalutaer, bitcoin og ether, utgjør henholdsvis 40 og 20 prosent av det totale kryptomarkedet. Bitcoin har steget 65 prosent i 2021, mens ether har steget nær 410 prosent. Bitcoins andel av kryptomarkedet har med andre ord krympet dramatisk.
– Gitt eksplosjonen av nye tilbud og bruksområder, vil nedgangen i bitcoins dominans sannsynligvis fortsette i 2022. Det vil også korrelasjonen mellom høy avkastning og vekst i adopsjon, skriver Blikstad.
Bitcoin-kursen står nå i 48.000 dollar, ned nær 30 prosent fra toppunktet på 68.500 dollar i november. Blikstad blir ikke overrasket om bitcoin står i 100.000 dollar ved utgangen av neste år.
– Blokkjedeteknologi blir tatt i bruk i en raskere hastighet enn mennesker først tok i bruk internetteknologi, og gitt at det fortsetter – spesielt gitt det stadig mer inflasjonspregede økonomiske bakteppet, og synkende avkastning i obligasjonsmarkeder og langsommere vekstselskaper – vil økende adopsjon fortsette å presse verdien av bitcoin høyere, skriver Blikstad.
Ekstreme kurssvingninger er ikke sjelden kost i kryptomarkedet. Blikstad tror på noe lavere, men fortsatt høy volatilitet i 2022.
– Verdiforslaget har allerede blitt validert av store aktører, så virkningen av diverse katalysatorer, for eksempel en ETF-godkjennelse, blir mindre. Strukturen i markedet er en helt annen, og andelen til småinvestorer er lavere, som er mer sannsynlig å få panikk og selge når sentimentet i markedet er mindre optimistisk, skriver Blikstad.
Nasjonalvaluta i El Salvador
Sommeren 2021 forbød Kina bitcoin-mining, og senere kryptooverføringer som sådane. I motsatt ende gjorde det mellomamerikanske landet El Salvador bitcoin til offisiell nasjonalvauta i september.
– Er dette et kvalitetsstempel, og i så fall, hvorfor?
– Du kan si mye om El Salvador, men fra et geopolitisk perspektiv kan bitcoin gi land i fremvoksende markeder et monetært alternativ til å unngå noen av de negative konsekvensene av å uttulukkende stole på IMF/Verdensbanken for gjeldshjelp, skriver Blikstad.
– Samtidig har bitcoin, i det vellykkede forsøket på å kvitte seg med enhver sentralisert myndighet, valgt å ha en deterministisk, uelastisk pengepolitikk, og etablerer seg dermed mer som digitalt gull enn som en valuta. Men det forblir et alternativ, og det kan El Salvador demonstrere betydningen av, skriver Blikstad.
– Lærer ikke av historien
I 2021 fikk verden også for alvor opp øynene for fenomenet NFT, som står for non-fungible token. NFT er i praksis en digital eiendel, for eksempel digitale kunstverk. Ved hjelp av ethereum-teknologien kan man verifisere at det er du, og du alene, som eier verket. Ifølge Forbes var det totale omsetningsvolumet av NFT-er på 23 milliarder dollar i 2021, mot snaut 100 millioner dollar året før.
Det er også blitt født tusenvis av nye kryptovalutaer det siste året. Ifølge Coinmarketcap finnes det rett i overkant av 16.000 omsettelige kryptovalutaer. Flertallet av disse er kryptovalutaer som ikke har anvendelse som noe annet enn et rent spekulasjonsobjekt. Disse kalles gjerne «shitcoins» – og hvis de får nok oppmerksomhet, «memecoins».
Et eksempel er dogecoin, som steg med flere tusen prosent etter en rekke tweets fra Tesla-sjef Elon Musk, der han blant annet spøkte med at dogecoin skulle bli den offisielle valutaen på mars. Verdien av all dogecoin er nå 22 milliarder dollar.
Jenssen beskriver det hele som en boble, og mener de oppblåste verdiene antageligvis vil få seg en skikkelig skrell i løpet av neste år.
– Det har bygget seg opp en boble rundt desentralisert finans og NFT-er, og finansmarkedene generelt fremstår som skjøre. Når Defi-NFT-boblen sprekker, er det en risiko for at det kan smitte over på bitcoin. Det samme er tilfellet om vi skulle få kraftig fall i aksjemarkedet, skriver Jenssen.
– Ikke alt som glitrer er gull, og i det korte bildet prises prosjekter basert på Elon Musks Twitter-konto, snarere enn fundamental analyse. Vi lærer heller ikke av historien, og repeterer ICO-boblen i 2017, bare at denne gangen er forkortelsen NFT, legger han til.
ICO står for initial coin offering. Det var nye blokkjedeprosjekter som laget egne tokens, som igjen ble solgt for å finansiere prosjektet. Mange steg mye i verdi, og det dannet seg en forventning om at ico-tokens generelt skulle stige.
– Det ble en selvforsterkende spiral, som endte med ekstreme avkastninger og luftige verdsettelser. I 2018 gikk luften ut av ballongen, og over 90 prosent av alle ICO-er falt over 90 prosent, sier Jenssen.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.