En enkelt bitcointransaksjon har et karbonfotavtrykk som tilsvarer 133.000 timer med YouTube-titting, ifølge bitcoin Energy Consumption Index. Den høye energibruken fra bitcoin drives av kryptofabrikker som holder nettverket gående for å tjene bitcoin. Dagens Næringsliv kartla 10. juni 12 slike kryptoaktører her i Norge, og kryptograving er også utbredt i Sverige.
Både svenske og norske politikere har tatt opp spørsmålet om hva vi gjør med bitcoins høye energibruk. Svenske Erik Thedéen, leder av Finansinspektionen i Sverige og nestleder av European Securities and Markets Authority, sa til Financial Times at Europa burde vurdere å forby energiintensiv graving av kryptovaluta. I vår behandlet Stortinget et forslag om å forby bitcoingraving i Norge, hvor flertallet stemte imot et slikt forbud.
Men hvorfor har bitcoin så høy energibruk i utgangspunktet? Og finnes det kryptovaluta med lavere energibruk?
Bitcoin er desentralisert, så transaksjoner valideres av et globalt nettverk av datamaskiner i stedet for av en bank. For å få til det brukes en såkalt blokkjede. Den minner litt om et offentlig, webbasert regneark, og viser hvem som har betalt hvem når.
Hvis du betaler en annen litt bitcoin, blir transaksjonen bekreftet av andre datamaskiner før den blir lagt til i blokkjeden. Andre datamaskiner har nemlig tilgang til hele blokkjeden, og dermed alle tidligere transaksjoner. Slik kan datamaskinene danne et felles syn på hvem som har hvilke summer og bekrefte at kjøperen har penger på konto til å betale selgeren.
For å hindre en tyv i å legge til mange falske transaksjoner, bruker ulike blokkjedeteknologier forskjellige såkalte konsensusmekanismer. Bitcoin bruker en mekanisme som heter bevis-på-arbeid, som innebærer at noen må gjøre en viss mengde arbeid for å legge til nye transaksjoner. Det betyr at selv en bedrager ikke kan konstruere en ny virkelighet med å legge til ørten transaksjoner, for det vil rett og slett bli for ressurskrevende.
Bevis-på-arbeid-mekanismen driver bitcoins høye energibruk. Det er også dette arbeidet bitcoinfabrikkene i Norge er laget for å gjøre.
Bevis-på-arbeid-mekanismen driver bitcoins høye energibruk. Det er også dette arbeidet bitcoinfabrikkene i Norge er laget for å gjøre
Selskapet Braiins beskriver fabrikkarbeidet med analogien å rulle 1000-sidede terninger på et kasino. Hver deltager triller terningen om igjen og om igjen. Den første som får en terning som viser mindre enn 10, vinner, og får med seg en liten pengepremie i bitcoin. Det er slik nye bitcoin skapes og bitcoinfabrikkene tjener penger.
Selv om regnearbeidet er banalt og energibruken høy, så er det bitcoinfabrikkene som sikrer bitcoinnettverket fra angrep. For at en angriper skal få kontroll over bitcoinnettverket, må angriperen kontrollere over halvparten av regnekraften bak bitcoingravingen. Bitcoinforkjempere vektlegger denne sikkerheten, og mener i tillegg at bitcoin kan utvikles videre slik at dagligdagse transaksjoner benytter et eget lynnettverk som er mindre energiintensivt.
Et alternativ til bevis-på-arbeid-mekanismen er en mekanisme som heter bevis-på-innsats. Denne mekanismen har lavere energibruk. Cardano og Solana, for eksempel, er blokkjeder som baserer seg på bevis-på-innsats. Ethereum, blokkjeden bak verdens nest største kryptovaluta ether, planlegger også et skifte til bevis-på-innsats.
I bevis-på-innsats-mekanismen finnes en gruppe deltagere som har i jobb å validere transaksjoner. For å bli med å validere transaksjoner må man gå inn med en betydelig egeninnsats, per i dag satt til 32 ether, som tilsvarer over 400.000 norske kroner. Denne egeninnsatsen kreves slik at man kan straffe dem som bekrefter bedragerske transaksjoner. Hvis du vil betale noen litt ether, vil noen tilfeldig utvalgte valideringsdeltagere bekrefte transaksjonen din.
Til forskjell fra i bevis-på-arbeid-mekanismen, er det her noen få datamaskiner som validerer i stedet for drøssevis av datamaskiner som gjør store mengder energikrevende arbeid. Ethereum Foundation beskriver selv at byttet fra bevis-på-arbeid til bevis-på-innsats vil redusere ethereums energibruk med 99,95 prosent.
Så trenger krypto å ha så høy energibruk? Dette er egentlig opp til oss. Hvis vi velger grønne alternativer, kan vi få energibruken ned.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.