– Når du kommer opp på traversene, får du mye tid til å tenke. Og i sommer har jeg vel egentlig bare tenkt at dette ikke ser bra ut, sier Marius Borthen, grunnlegger og forvalter i hedgefondet Blueberry Capital.

At den teknologitunge Nasdaq-indeksen har klatret over 20 prosent siden bunnpunktet i juni og at den brede S&P 500-indeksen har steget rundt 17 prosent i samme periode, tar ikke Borthen som et tegn på at aksjemarkedet er friskmeldt.

– Overhodet ikke. Jeg tror hovedårsaken til oppgangen er at pessimismen var på et absolutt bunnivå, og at mange aktører måtte dekke inn shortposisjonene sine. Da får du et klassisk «suckers rally». Det er ikke uvanlig at du får slike oppturer i et nedgangsmarked, sier han.

Borthen frykter fortsatt resesjon, og har derfor valgt å redusere aksjeandelen fra rundt 55 prosent helt ned til 30 prosent, som er det laveste nivået siden januar 2020. I stedet satser Borthen på nordiske høyrentefond, som nå gir en avkastning på mellom åtte og 11 prosent. Blueberry har også fem prosent i gull og gullaksjer, og 25 prosent kontanter.

– Jeg har de siste to ukene tatt mange aktive grep og solgt aksjer både fra fjelltopper og på kajakkturer. De periodene fondet tidligere har gjort det dårlig i markedet er når jeg bare har sittet rolig og tenkt at ting vil gå over. Men det gjør jo sjelden det, og siden nyansene er så små i dette gamet, er det mye bedre å være superaktiv. Man kan alltids kjøpe tilbake aksjene senere om utsiktene bedres igjen, sier han.

Hovedårsaken til at Borthen har et så depressivt syn på markedet er at ledende indikatorer – altså de indikatorene som sier noe om økonomiens fremtidige utvikling – peker nedover. Han trekker frem LEI-indeksen, som er en samleindeks for ledende indikatorer, PMI-tall og forbrukertillit.

– Disse er vanligvis tett linket til inntjening og aksjekurser, og nå er de på dårlige nivåer. Jeg er åpen for at markedet kan ha flat utvikling herfra mot årsskiftet, men jeg tror heller det vil falle 20 prosent. Uansett får du ikke godt betalt for å ta risiko nå, sier Borthen.

Det verste i vente

For første gang på lenge overrasket inflasjonen i USA på nedsiden med en årsvekst på 8,5 prosent i juli. Det er fortsatt den høyeste inflasjonen på 40 år – og langt over det langsiktige målet på to prosent.

Rentemarkedet har en stund priset inn at Fed skal stanse rentehevingene tidlig i 2023, for deretter å senke styringsrenten igjen. Etter inflasjonstallene ble rentespekulantene enda mer overbevist.

Investeringsdirektør Gaute Eie i Eika Kapitalforvaltning er ikke like sikker.

– Jeg tror ikke Fed har så kontroll som folk spekulerer i. Vi så i kvartalssesongen at de store bedriftene fortsetter å tjene penger og at konsumet er skyhøyt, sier han, og legger til:

Gaute Eie, investeringsdirektør i Eika Kapitalforvaltning.
Gaute Eie, investeringsdirektør i Eika Kapitalforvaltning. (Foto: Petter Berntsen)

– Fed er nødt til å kjøle ned økonomien, og det blir nok en tøffere høst enn folk forventer. Jeg mener at vi snart heller ser slutten av et «bear market rally», enn starten på en ny opptur. Vi tror det er smartest å holde en konservativ portefølje i høst.

Mens alle nå snakker om rentehevingene og hvordan de vil slå ut, vil Borthen i Blueberry Capital også minne om at Feds enorme balanse skal slankes. Bare under pandemien doblet Fed balansen til nær 9000 milliarder dollar ved å kjøpe statsobligasjoner og boliglånspapirer med mål om å støtte økonomien via finansmarkedene, noe som bidro kraftig til å presse markedsrentene ned og aksjekurser opp.

Nå har Fed så smått begynt å bygge ned balansen. Etter planen skal balansen reduseres med 95 milliarder dollar i måneden fra og med neste måned.

– Nedbyggingen begynner for alvor i september, og det kommer til å påvirke verdsettelsen av aksjer i stor grad. Hvis støttekjøpene bidro positivt under pandemien, er det all grunn til å tro at man vil få en negativ effekt når de reverseres, sier Borthen.

Økte renter betyr dyrere lån og er isolert sett negativt for aksjer. Investorene regner hele tiden på nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, og denne verdien blir lavere ved økte renter.

«Man har ikke trodd på Fed»

Kredittanalysesjef i SEB, Thomas Eitzen, mener kvartalsrapportene allerede har begynt å slå små sprekker.

– Dersom man ser på andre kvartal for amerikanske bedrifter og tar bort energiselskaper, ser man at andre kvartal var dårligere enn første. Og hvis man tar i betraktning hvordan høsten kommer til å bli, er det rart hvor bra europeiske aksjer har gjort det, sier han.

Kredittstrategisjef Thomas Eitzen fra SEB Bank.
Kredittstrategisjef Thomas Eitzen fra SEB Bank. (Foto: Gorm K. Gaare)

Siden finanskrisen i 2008 har lærdommen for investorene vært at sentralbankene kommer til unnsetning med lavere renter og likviditetstilførsel hver gang aksjemarkedet faller mye. Eitzen ser nå et marked som forsøker å tilpasse seg en ny realitet.

– Markedet prøver å tolke om det er et sentimentskifte på gang hos Fed: kommer de til å hjelpe økonomien eller ikke? Siden finanskrisen har man blitt vant til renter nede i null. Man har ikke trodd på Fed når de har varslet rentehevinger, men nå gjør de altså det, sier han.

Mer skeptisk til olje

Mens globalt børsfall har vært den styrende utviklingen i 2022, har Norge vært annerledeslandet. Drevet av høye priser på olje og gass er hovedindeksen på Oslo Børs opp fem prosent i år.

Men selv om Oslo har vært en trygg havn for investorer, mener Eie at en lavere oljepris kan sette en effektiv stopper for dette.

– Oljeprisen er selvfølgelig alfa og omega når vi snakker om Oslo Børs. Selskapene tjener veldig mye penger nå, men man må være litt ydmyk når Equinor har doblet seg på et år. Vi favoriserer selskaper med mest gasseksponering og begynner å bli litt mer usikre mot oljemarkedet, grunnet mulig økt tilbud fra Iran og redusert etterspørsel, sier Eie.

Når Borthen har kvittet seg med aksjer, er energiaksjene i stor grad blitt skånet. Han satser blant annet på oljeselskapet Vår Energi og energiselskapet Bonheur.

– Med alt som skjer med forsyningssikkerhet i Europa, tror jeg det er et lurt sted å være, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.