Fredag ettermiddag dundrer Oslo Børs nedover, og det stoppet ikke før hovedindeksen sluttet ned 4,04 prosent. Det er det største børsfallet på én dag siden mars 2020.

Oljeprisen faller samtidig som en stein, og et fat nordsjøolje ble fredag ettermiddag omsatt for litt over 85 dollar.

Brorparten av selskapene på Oslo Børs falt, og alle sektorindeksene var ned. Aller verst gikk det utover olje- og energiselskapene, og sektorindeksen for energi sluttet ned seks prosent. Equinor, børsens desiderte tungvekter, falt med hele 5,4 prosent, mens Aker BP stupte med 8,6 prosent. DNB endte ned 3,3 prosent.

Europa faller

Det er tunge børsfall også ellers i Europa. Dax-indeksen ved Frankfurt-børsen og FTSE 100-indeksen ved London-børsen faller begge rundt to prosent. På Wall Street åpnet de amerikanske børsene ned godt over én prosent fredag ettermiddag.

Britenes nye finansminister Kwasi Kwarteng i Underhuset fredag. I bakgrunnen statsminister Liz Truss.
Britenes nye finansminister Kwasi Kwarteng i Underhuset fredag. I bakgrunnen statsminister Liz Truss. (Foto: Handout/PRU/AFP/NTB)

Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand, mener børsfallet har en klar sammenheng med uttalelser fra Storbritannias finansminister Kwasi Kwarteng, som ønsker å gjennomføre det som av Bloomberg beskrives som «de mest radikale skattekuttene» siden 1972. Dette samtidig som landet har en inflasjon på nær ti prosent.

– Det er katalysatoren og den store snakkisen i dag. Bevegelsene i markedsrentene er ekstreme, sier Chen.

Det er lagt frem en lang rekke forskjellige skattekutt for bedrifter og husholdninger. Den britiske regjeringen vil også holde selskapsskatten uendret på 19 prosent, i stedet for å heve den til 25 prosent, slik det tidligere har vært snakk om.

I sum skal det være snakk om skattekutt på totalt 45 milliarder pund, ifølge CNBC. Dette kommer på toppen av en allerede annonsert energipakke som vil koste 100 milliarder pund over de to neste årene.

Den engelske sentralbanken hevet tidligere denne uken renten med 0,5 prosentpoeng til 2,25 prosent, samtidig som den erkjente at Storbritannia allerede er i resesjon. Etter at den nye skatteplanen ble lagt frem fredag, priser rentemarkedet nå inn at sentralbanken vil måtte trå til med en renteheving på et helt prosentpoeng i november for å få bukt med den skyhøye inflasjonen.

Det britiske pundet svekker seg også kraftig til det laveste nivået på 37 år, men finansminister Kwarteng bryr seg tilsynelatende ikke om de voldsomme utslagene i rente- og valutamarkedene. Ifølge Bloomberg sier han at «markedene gjør hva de vil».

– Dyreste setningen i finans

Chen viser videre til generell usikkerhet etter den store renteuken, der den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, klinket til med nok en heving på 0,75 prosentpoeng, samtidig som den jekket opp rentebanen kraftig.

Allerede tidligere denne uken steg den tiårige amerikanske realrenten, som er tiårsrenten fratrukket forventet årlig inflasjon de neste ti årene, til sitt høyeste nivå på over ti år. Fredag er det nok en gang ekstreme bevegelser i realrenten, som har steget fra 1,2 til 1,37 prosent på få dager. Dette kan høres ut som flisespikkeri, men er nok til å forårsake små jordskjelv i finansmarkedene.

En økning i de «lange» rentene er negativt for aksjer fordi det senker nåverdien av fremtidige kontantstrømmer og gjør tilnærmet risikofrie investeringer i amerikanske statspapirer til et attraktivt alternativ. Det er også et tegn på at penger ikke er gratis lenger og at vil koste å få inflasjonen ned mot det langsiktige målet på to prosent. I august var årsveksten 8,3 prosent i USA, det høyeste nivået på 40 år.

– Det er vanskelig å se hvordan man skal klare det uten å utløse en resesjon. Det er ingen som tror på en myk landing lenger, selv om det er det Fed sier den skal prøve å få til. Historisk har dette vist seg nesten umulig. Og husk at «this time is different» er den dyreste setningen i finans, advarer Chen.

Oljeprisen faller

Fredag tynges Oslo Børs av oljeprisen, som faller helt ned til litt over 85 dollar fatet. Dette er det laveste nivået siden januar.

– Det er resesjonsfrykt. Selv om vi har energikrise i Europa, er det slik at hvis du får resesjon, da er det god natt med tanke på oljeetterspørselen, sier Chen.

Historisk har det vært en sterk sammenheng mellom utviklingen i det amerikanske og norske aksjemarkedet, men ikke i 2022. Mens høy inflasjon og økte renter har sendt det amerikanske aksjemarkedet ned over 20 prosent i år, har en høy oljepris begrenset fallet på Oslo Børs til fem prosent.

Oslo Børs har imidlertid korrigert ned over ti prosent fra toppen i september.

– Tror du Oslo Børs vil senkes ned mot det amerikanske?

– Mye avhenger av om vi får en global resesjon med USA i spissen snarlig eller ikke. Jeg føler snakket om resesjon i USA er noe prematurt og tror ikke det inntreffer på denne siden av året med kraftig økende arbeidsledighet. Til det er det amerikanske arbeidsmarkedet fortsatt for sterkt. Men får vi er en global resesjon vil Oslo Børs være ekstra utsatt, der oljeprisen vil falle og forsterke nedgangen, sier Chen.

Den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs har for øvrig kuttet sitt anslag for den brede S&P 500-indeksen fra 4300 til 3600 indekspoeng ved årsslutt. Før børsåpning fredag står indeksen i 3760 poeng.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.