DN meldte 22. april at Oljefondet skal selge aksjer for 330 milliarder. Aksjekursene har steget slik at aksjer utgjør 73 prosent av fondet, og da tilsier strategien at fondet skal selge seg ned til 70 prosent.

Tilsvarende var det en rebalansering i andre kvartal i fjor der fondet måtte øke aksjeandelen fra 65 prosent til 70 prosent aksjer.

Dette er i tråd med den vedtatte strategien for fondet, som sier at hvis aksjeandelen avviker med mer enn to prosentpoeng fra målverdien på 70 prosent, skal man rebalansere til 70 prosent.

Lars Holden
Lars Holden

For å redusere transaksjonskostnader er det viktig å ha et intervall rundt målverdien der man ikke rebalanserer. I dag er dette intervallet på 68–72 prosent. Men hvis aksjeandelen kommer utenfor intervallet, skal fondet kjøpe eller selge for å komme helt tilbake til målverdien på 70 prosent.

Det er ikke optimalt, fordi det gir store transaksjonsvolumer med betydelige kostnader ved kjøp og salg av aksjer.

For en stor og synlig aktør som Oljefondet kan det også være utfordrende å handle store volumer i et marked som er forberedt på det.

Steinar Holden
Steinar Holden (Foto: Moment Studio)

En bedre strategi hvis aksjeandelen er utenfor intervallet, er å nøye seg med å handle aksjer til aksjeandelen når ytterpunktet på intervallet.

Ved ikke å selge seg helt tilbake til målverdien på 70 prosent, unngår man transaksjonskostnader når avviket fra målverdien er lite. Det er en omfattende faglitteratur som gir støtte for denne intuitive konklusjonen.

En strategi der rebalansering bare skjer til ytterkanten av intervallet, vil innebære at avviket fra målverdien i gjennomsnitt vil bli noe større. Dette kan imidlertid motvirkes ved å ha et smalere intervall, for eksempel 68,5-71,5 prosent.

Dersom man velger et smalere intervall og rebalansering til ytterpunktet av intervallet, kan man oppnå både mindre gjennomsnittlig avvik fra målverdien og mindre transaksjonskostnader enn ved den nåværende strategien.

Dersom ulempen ved avviket fra målverdien øker mer jo større avviket er (mer presist: konkav målfunksjon), og transaksjonskostnadene er proporsjonale med transaksjonsvolumet, kan det vises at det er optimalt å avslutte transaksjonene når aksjeandelen når ytterpunktet av intervallet.

Intuisjonen er enkel: Når avviket fra målverdien er stort, er det verdt å ta kostnadene ved kjøp eller salg for å minske avviket. Men hvis avviket er lite, er ulempen ved avviket svært liten, og kan ikke forsvare transaksjonskostnadene.

Dersom også et lite avvik fra målverdien vurderes som et problem, kan man velge å handle slik at man alltid er på målverdien. Men som nevnt over vil det gi hyppige transaksjoner med betydelige kostnader.

For en stor og synlig aktør som Oljefondet kan det også være utfordrende å handle store volumer i et marked som er forberedt på det

Da man innførte et målintervall på pluss-minus to prosentpoeng, ble det samtidig åpnet for at rebalanseringen kunne skje mer gradvis og at man kunne bruke lengre tid for å komme tilbake til målverdien på 70 prosent. Det ga lavere kostnader ved at rebalanseringen i større grad ble en del av den ordinære forvaltningen.

Når rebalanseringen kan skje mer gradvis og over lengre tid, minsker forskjellen til en strategi der rebalansering bare gjøres til ytterkanten av intervallet. Men fortsatt vil en strategi med rebalansering til ytterkanten av et intervall gi både lavere transaksjonskostnader og mindre gjennomsnittlig avvik fra målverdien på 70 prosent.

Fondet er nå blitt så stort at justering av aksjeandelen ved bruk av oljeinntekter som tilføres fondet, har begrenset effekt. Det øker risikoen for at aksjer som kjøpes for å øke aksjeandelen til 70 prosent, må selges ved en motsatt rebalansering ikke så lenge etter, slik vi nylig har sett.

Med dagens strategi kan vi risikere relativt hyppige rebalanseringer med store transaksjonsvolumer i et marked der Norges Bank sier det er blitt mer utfordrende å gjennomføre større handler uten å påvirke markedsprisene.

Selv om gradvis rebalansering demper kostnadene, burde man velge en strategi med rebalansering kun til ytterpunktet av intervallet. Kombinert med et smalere intervall, kan man da oppnå både lavere kostnader og mindre gjennomsnittlig avvik fra målverdien.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.