Mandag endte hovedindeksen på Oslo Børs marginalt ned.

Blant børsvinneren mandag var havbrukskonsernet NTS, som endte opp nær 14 prosent etter at en aksjonærgruppe har lagt frem et bud som verdsetter selskapet til over 13 milliarder kroner.

Også fornybarinvesteringsselskapet Magnora gjorde et kraftig hopp mandag. Det skjedde etter at selskapet meldte om å ha fått tildeling i anbudsprosessen til havvindprosjektet Scotwind i Skottland. Magnora-kursen endte opp over 18 prosent.

Sjefstrateg i Formuesforvaltning, Christian Lie, påpeker at Oslo Børs har vært en av de bedre markedsplassene de siste fire ukene med en oppgang på over fire prosent.

– Oljeprisen har steget sytten prosent i samme periode og sammenfalt med en generelt høyere etterspørsel etter verdiorienterte aksjer innen energi, finans, materialer og industri. At investorene er mer optimistiske med hensyn til de økonomiske effektene av omikron har kommet til syne i ti prosent kursoppgang for globale flyaksjer, sier Lie.

Oljepris til nye nivåer

Fredag kveld nådde oljeprisen sin høyeste pris på syv år. Et fat Brent spot nordsjøolje ble kort tid før stengetid fredag handlet for 86,45 dollar. Oljeprisen var med det på sitt høyeste nivå siden oktober 2014.

– Vi tror oljeprisen vil fortsette å stige fra 86 dollar fatet de neste fem månedene, ettersom etterspørselen er høyere og øker raskere enn i 2014, sa partner og energianalytiker Nadia Martin Wiggen i Pareto Securities til DN på fredag.

På sitt høyeste mandag morgen lå oljeprisen nær 86,6 dollar fatet, men utover dagen falt prisen noe og ligger mandag ettermiddag på 85,78 dollar fatet.

– Den viktigste faktoren i markedet er at de globale oljelagrene er lave, noe som virkelig fører til oppgang i oljeprisen. Det er usikkert hvorvidt det er nok olje til sommeren, når vi historisk sett ser høyest etterspørsel, sa Wiggen.

Rentemøte torsdag

Lie forteller at de to første ukene i 2022 har vært preget av rotasjonen inn i verdiaksjer på bekostning av mer rentefølsomme vekstaksjer har vært markant. Globale verdiaksjer er opp et par prosent siden årsskiftet, mens globale vekstaksjer har falt nesten seks prosent.

Det har i tillegg vært en mer selektiv risikotagning blant vekstaksjene også, der selskaper med høy gjeld, svak inntjening og svake balanser er blitt hardest rammet.

– Eksempelvis har fornybar energi igjen blitt priset kraftig ned med åtte prosent globalt så langt i år. I bakgrunnen ligger det store spørsmålet rundt inflasjon og hvor raskt sentralbankene, og spesielt den amerikanske, vil stramme inn. Jo lenger inflasjonen holder seg høy, og jo lenger lønnsveksten tenderer oppover, desto større sannsynlighet for en raskere normalisering av pengepolitikken.

Torsdag er det rentemøte i Norges Bank, men flere eksperter tror ikke renten vil settes opp på nå, tross høy prisvekst i Norge.

Avkastningsforventninger må modereres

Fremover vil investorene følge med på blant annet makro- og inntjeningsutsikter, samt inflasjonen og signaler fra sentralbankene, sier Lie.

– Selv om forutsetningen er til stede for at en god stemning skal vedvare i finansmarkedene, er det likevel en kjensgjerning at endringstakten i flere av de essensielle driverne siden pandemien startet, er i ferd med å snu, sier Lie.

Han peker på at både penge- og finanspolitiske stimulanser er i ferd med å avta, vekstratene i verdensøkonomien og selskapsinntjeningen vil bli lavere og at vi går fra en periode med fallende renter til en periode med mer sannsynlig høyere renter.

– Dette kan føre til at avkastningsforventningene må modereres, samt at man i større grad forbereder seg mentalt på mer urolig farvann. 2022 kan også bli et mer utfordrende år ettersom inflasjonen trolig ikke vil bevege seg i en rett linje opp eller ned, men heller bli mer volatil. Et eksempel er kinesisk nulltoleranse for smitte, noe som kan forlenge flaskehalsene i globale verdikjeder.

Lie trekker også frem stigende energipriser, som kan gi en vedvarende inflasjonsimpuls.

– En faktor som derimot kan lette på inflasjonstrykket er om husholdningene dreier fra et i USA ekstremt vareforbruk, og mer inn mot servicesektoren.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.