I november publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporten «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre». Som i en lignende rapport fra i fjor opererer forskerne bak rapporten med et kraftig utvidet inntektsbegrep i forhold til det de fleste kjenner fra skattemeldingen: Tilbakeholdt overskudd i et selskap tilordnes eierne – et aksjeselskaps resultat anses som eiernes personlige inntekter. Uten at eier anses å ha betalt den skatt han måtte for å få tilgang på disse midlene.
Nytt av året er at urealisert verdistigning på eiendom og fravær av husleie i huset man bor i anses som en inntekt.
Så beregnes det skatteprosenter. Altså hvor mye skatt hvert individ har betalt, som andel av dette utvidede inntektsbegrepet. Det ser ut som de rikeste betaler lite skatt – de aller rikeste visstnok kun åtte prosent.
Fremgangsmåten forsvares av forskerne, som hevder det er ukontroversielt i økonomifaget å regne et selskaps inntekter som eiers personlige inntekt, selv om amerikanske myndigheter ikke gjør det på samme måte.
Forfatterne er opptatt av det de kaller en «regnskapsmessig sammenheng mellom inntekt, sparing, konsum og formue». Med dette forstår vi at inntekt etter skatt og konsum er lik endring i formue.
Rapportens formuesbegrep er imidlertid villedende, og dermed også inntektsbegrepet.
Det revisorer regner som regnskapslovens formålsparagraf, sier at regnskapet skal gi et rettvisende bilde av finansiell stilling og resultat. SSB-rapporten er i hovedsak ikke rettvisende.
Et enkelt eksempel: En bedrift har overskudd på 50 millioner. Forskermetoden tilsier da en inntekt og formuesøkning for eier på 50 millioner. Men la oss nå for eksempelets skyld anta at utbytteskatten er 100 prosent. For å få tilgang på det tilbakeholdte overskuddet må eier da betale 50 millioner i utbytteskatt.
Eiers eiendeler har kanskje økt med 50 millioner, men hans forpliktelser har også økt med 50 millioner. Formuen er uendret, og eier har ikke hatt noen inntekt.
Som jeg har vist tidligere kan ikke norske bedriftseiere på lovlig vis omdanne tilbakeholdt overskudd til privat inntekt uten samtidig å betale utbytteskatt. Og det er normalt ingen verdi i det å vente med å ta pengene ut av selskapet.
Et av de viktigste virkemidlene for å produsere et rettvisende regnskap er korrekt periodisering. Det vil si å bokføre kostnader og inntekter i den perioden de hører til. Dersom man skal anse tilbakeholdt overskudd i selskaper som opptjent på eiers hånd, må man også behandle den utbytteskatt som måtte vært betalt for å få tilgang på pengene på samme måte. Dette er slik all normal regnskapsførsel gjøres.
Det er ikke rettvisende å dividere faktisk betalt skatt med hypotetisk inntekt.
Den nye rapporten inneholder faktisk to grafer som gir et lite innblikk i hvordan ulikhet og skatteprosenter ville sett ut om forfatterne hadde forsøkt å forholde seg til god regnskapsskikk.
Det kan være på tide å ta ut litt tilbakeholdt overskudd og betale litt utbytteskatt
Da viser det seg for det første at ulikheten i Norge på siste måleobservasjon i 2018 er temmelig nøyaktig lik gjennomsnittlig ulikhet siden 2001. Tar man inn over seg at analysen spenner over en periode hvor Oslo Børs har steget 310 prosent og boligmarkedet med nesten 200 prosent, burde overraskelsen fra rapporten kanskje være at ulikheten ikke har økt mer.
For det andre vises at med en forsøksvis periodisering av utbytteskatt var skatteprosenten i 2018 for de rikeste ikke åtte prosent, men 35 prosent. Ikke overraskende ettersom utbytteskatten i 2018 var 31 prosent.
Forfatterne tilordner deler av selskapsskatten til eier. Derfor er også 35 prosent skatt sannsynligvis for lavt. Som Espen Sirnes påpeker fanger man tilsynelatende ikke selskapsskatten i de underliggende selskaper som de rikestes holdingselskaper er investert i under fritaksmodellen.
Om SSB-rapportene legges til grunn i skatteutformingen vet jeg ikke, men på nyttårsaften vil all gjenværende opptjent egenkapital i norske foretak krympe med 3,5 prosent i verdi som følge av økt utbytteskatt.
Det kan være på tide å ta ut litt tilbakeholdt overskudd og betale litt utbytteskatt. Jeg ønsker alle en god og ferdig beskattet jul.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.