2021 ble et knallsterkt år i aksjemarkedet. Den brede aksjeindeksen S&P 500, som består av 500 av de største selskapene i USA, steg 27,2 prosent – det tredje beste året siden årtusenskiftet. Hovedindeksen på Oslo Børs steg 23,35 prosent.

De to siste årene har den amerikanske sentralbanken (Fed) holdt styringsrenten på null og støttekjøpt statsobligasjoner og andre verdipapirer for mange tusen milliarder kroner, og sammen med tilsvarende tiltak fra andre ledende sentralbanker bidratt til svært investorvennlige tider.

Fed begynte nylig nedtrappingen av støttekjøpene for å få bukt med galopperende inflasjon, og vil med dagens tempo være ferdig med nedtrappingen i mars 2022. Det gir handlingsrom til å heve styringsrenten, noe flertallet av Feds medlemmer venter vil skje tre ganger neste år.

– Markedet er dyrt, mye dyrere enn det pleier å være fordi renten er så lav. Investorene leter etter avkastning, og når du får null i banken, går mye inn i aksjemarkedet.

Slik forklarer porteføljeforvalter i Odin-fondene, Vigdis Almestad, de seneste års eufori i aksjemarkedene, tross koronakrise.

– Mange har sagt i flere år at det er dyrt, og så har det bare blitt dyrere. Å time markedet er ikke mulig, mange har sittet på siden og sett på et marked som går opp og opp. Mye er dyrt, men du kan fortsatt kjøpe aksjer med en utbytteavkastning på fem prosent, og i forhold til alternativet er ikke det dyrt, sier Almestad.

Omikron og inflasjon

Forvalteren som styrer Odins nordiske aksjefond mener det er omikron som blir viktigst å følge med på i ukene som kommer. Foreløpige funn tyder på høyere smittsomhet enn deltavarianten, men til gjengjeld mildere sykdomsforløp. Fortsatt er mye uklart, samtidig som det settes nye smitterekorder verden over.

– Utviklingen i smittetall og antall sykehusinnleggelser vil følges nøye, siden det kan gi ytterligere nedstengninger.

Hun trekker frem Kina som et eksempel. Verdens nest største økonomi holder fast ved nullsmittestrategien, noe som innebærer strenge smitteverntiltak.

– Dette vil kunne gi ytterligere forstyrrelser i forsyningskjedene, og bidra til å drive inflasjonen videre oppover. Der har man også det store spørsmålet, som er hvorvidt inflasjonen er forbigående eller vedvarende, sier Almestad.

Når prisene stiger, ønsker sentralbankene alt annet like å sette opp renten eller komme med andre innstramninger, slik at en unngår for høy prisvekst eller at prisveksten kommer ut av kontroll.

Høyere renter, betyr dyrere lån og lavere pris i dag på overskudd selskapene regner med å få lenger inn i fremtiden, som totalt sett vil være negativt for aksjer. For obligasjoner vil renteoppgang bety lavere verdi av fremtidige rentebetalinger målt i dag, noe som vil sende obligasjonskursen ned.

Særlig USA viktig

Christian Lie, sjefstrateg i Formuesforvaltning, trekker frem at markedsprisingen indikerer en forventning om avtagende prisvekst i 2022.

– Investorene vil derfor være årvåkne overfor signaler knyttet til råvarepriser, lønnsvekst, produsentpriser og annet som kan påvirke inflasjonsutviklingen, og dermed responsen fra sentralbankene generelt, og den amerikanske spesielt, sier han.

Inflasjonen i USA steg nylig til det høyeste nivået på 40 år, med en økning på 6,8 prosent fra år til år. Fed pekte klart og tydelig på inflasjonen som årsaken til omdreiningen i pengepolitikken.

Christian Lie, sjefstrateg i Formuesforvaltning.
Christian Lie, sjefstrateg i Formuesforvaltning. (Foto: Formuesforvaltning)

– Vedvarende inflasjonstrykk, eksempelvis drevet av høyere energipriser, vil kunne øke frykten for kraftigere innstramninger fra sentralbankene, dra markedsrentene videre opp og gi negative impulser til aksjer og obligasjoner, sier Lie.

Investorene mer skeptiske

Nullrenteklimaet som har gitt medvind til kapitalmarkedene, har også ført med seg et skred av børsnoteringer og kapitalinnhentinger. Rekordmange selskaper, 68 totalt, ble notert på Oslo Børs eller lavterskelsmarkedsplassen Euronext Growth bare i 2021.

Flere av ferskingene på Euronext Growth er selskaper som foreløpig har ingen eller minimal omsetning, mange av dem innenfor fornybarsegmentet. En lang rekke av disse aksjene falt kraftig i 2021, etter like kraftig kursoppgang i 2020. Almestad tror ikke det vil gå særlig bedre i 2022.

– I en periode med nullrenter skapes det lett bobler. Noen av de nyetablerte selskapene vil lykkes, men mange vil feile. Selskapene har hatt stor tilgang på kapital, men det er blitt noe vanskeligere å skaffe finansiering. Etter kursfallene er investorene blitt mer skeptiske til de nye prosjektene, sier Odin-forvalteren.

Verdens børsnoterte selskaper hentet inn over 12.000 milliarder dollar i 2020, en økning på 17 prosent fra den tidligere rekorden i 2020, ifølge Financial Times.

Nye kriser

Lie i Formuesforvaltning føyer seg inn i rekken over markedskjennere som sier man må vente seg lavere avkastning fra både aksjer og obligasjoner de neste årene. Ikke bare på grunn av at inntjeningsveksten er ventet å avta, men også fordi han er sikker på at det vil komme nye kriser.

Bare siden finanskrisen har vi hatt europeisk gjeldskrise, oljepriskollaps i 2014, global resesjonsfrykt i 2015/2016 og rentefrykt i 2018, samt pandemien, påpeker Lie.

– En akselererende teknologisk innovasjonstakt, ekstrem økonomisk ulikhet, økt politisk innblanding i næringslivet og drastiske tiltak mot klimaendringene er noen av faktorene som kan påvirke kapitalmarkedene de neste årene, sier han.

Det amerikanske aksjemarkedet prises nå til rekordhøye 2,2 ganger mer enn den målte verdiskapingen i den amerikanske økonomien (bnp). Denne sammenligningen er kjent som «Warren Buffett-metoden», og er ifølge den legendariske investoren en av de aller beste indikatorene på hvorvidt aksjemarkedet er overpriset eller ikke.

– Selv om verdsettelse sjelden utløser korreksjoner alene, kan høy prising forsterke kursfallene når de kommer, sier Lie. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.