Det var optimisme på New York-børsene tirsdag. Slik så de ledende børsindeksene ut da handelen stengte klokken 22.00 norsk tid:

  • Samleindeksen S&P 500, som består av 500 av de største børsnoterte selskapene i USA, steg 0,7 prosent
  • Nasdaq Composite, som domineres av teknologiselskaper, steg én prosent.
  • Industritunge Dow Jones, som består av 30 håndplukkede antatt viktige aksjer, steg 0,55 prosent.

Sjefen i den amerikanske sentralbanken (Fed), Jerome Powell, talte tirsdag ved et symposium i regi av Sveriges Riksbank. Powell kom ikke med noen direkte signaler om det fremtidige rentenivået, men brukte i stedet anledning til å understreke at det er viktig å verne om sentralbankenes uavhengighet fra politisk påvirkning.

– Å gjenopprette prisstabilitet når inflasjonen er høy kan kreve tiltak som ikke er populære på kort sikt, ettersom vi hever renten for å bremse økonomien, sier Powell.

For øyeblikket priser markedet inn at styringsrenten skal toppe ut på rundt 4,9 prosent til sommeren, mens Fed selv har signalisert en rentetopp på rundt 5,1 prosent – og tatt høyde for at den kan bli enda høyere.

Markedet tror imidlertid at Fed vil gjennomføre to rentekutt før 2023 er omme, slik at renten ender på rundt 4,5 prosent. Ifølge referatet fra forrige rentemøte er det ingen av Fed-medlemmene som mener det er passende å kutte renten i 2023.

– Jeg tror sentralbanken har mest rett, for vi ser ikke at økonomien bremser veldig hardt ned ennå. Rentene må trolig holdes høye for å holde inflasjonen i sjakk, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.

Tesla snur

Markedet venter nå i spenning på inflasjonstall for januar, som publiseres torsdag. Ifølge Trading Economics er det ventet at totalinflasjonen vil falle fra 7,1 prosent i desember til 6,5 prosent, mens kjerneinflasjonen vil falle fra 6,0 prosent til 5,7 prosent.

Nå tror blant annet storbanken JPMorgan Chase at inflasjonen vil komme inn lavere enn konsensus, og denne holdningen var med å drive tirsdagens løft på Wall Street, skriver Bloomberg.

Blant aksjene som beveget seg var Tesla, som falt 0,8 prosent etter en kraftig opptur mandag.

Richard Branson, som i likhet med Tesla-sjef Elon Musk har satset på verdensrommet, så kursen i sitt Virgin Orbit Holding krasje til jorden, etter at en teknisk feil hindret selskapets rakett i å nå bane.

– Et drømmeutfall

Andreassen i Sparebank 1 Markets er imidlertid mer opptatt av det stramme arbeidsmarkedet, der høy lønnsvekst kan gjøre det vanskelige å få inflasjonen ned til det langsiktige målet på to prosent.

Arbeidsmarkedsrapporten som ble lagt frem fredag forrige uke viste at arbeidsledigheten falt marginalt til 3,5 prosent. Til tross for at arbeidsledigheten er på det laveste nivået på flere tiår og det fortsatt er et hav av ledige stillinger i USA, ble lønnsveksten revidert ned til 4,6 prosent. På forhånd var det ventet en lønnsvekst på fem prosent.

– Det var et drømmeutfall. Jeg tror likevel det skal mye til at lønnsveksten i USA kommer tilstrekkelig ned uten at du får en materiell svekkelse av arbeidsmarkedet. Når det aldri har skjedd før, skal man være forsiktig med å tro at det skjer nå, sier Andreassen.

Andreassen mener dessuten Atlanta Fed Wage Tracker er den beste indikatoren på lønnsveksten i USA. I november viste denne en lønnsvekst på 6,4 prosent målt mot året før. Fasiten for desember kommer torsdag denne uken.

– Sentralbankene kjører til dels i blinde, for det tar lang tid før vi får inn nok statistikk, og vi er hele tiden litt usikre på tallene. Lønnsveksten ligger uansett langt over et normalt nivå, og det er en klar sammenheng mellom mangel på arbeidskraft og lønnsvekst.

– Beste man kan håpe på

Den brede S&P 500-indeksen har beveget seg sidelengs så langt i 2023, etter et fall på nær 20 prosent i 2022. Det store spørsmålet er hvor raskt inflasjonen vil falle ned mot målet, hvor høyt renten skal og hvordan motvinden i makroøkonomien vil påvirke inntjeningen til bedriftene.

Selv om Andreassen maner til forsiktighet fordi han tror inntjeningsestimatene må jekkes ytterligere ned, mener han det ikke er umulig å lage et scenario der aksjemarkedet holder seg selv om Fed holder renten over fem prosent gjennom hele 2023.

– Det beste man kan håpe på for aksjemarkedet er at økonomien holder seg sterk til tross for det høye rentenivået, men at lønnsveksten kommer ned. Kombinasjonen av en økonomi som bremser kraftig, fortsatt høy lønnsvekst og Fed som står på fem prosent, vil ikke være godt nytt for aksjer.

Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid, ofte referert til som verdens viktigste rente, ligger nå på nær 3,6 prosent. For ett år siden var renten på 1,5 prosent.

Den nominelle tiårsrenten kan «dissekeres» ved å se på hva som skylder økte inflasjonsforventninger og hva som skyldes økte renteforventninger. Det man ser er at oppgangen i den nominelle tiårsrenten de to siste årene nærmest utelukkende har vært drevet av en oppgang i den tiårige realrenten.

– Renteoppgangen har vært ondartet fordi den ikke motsvares av økte inntekter. Inflasjon er ikke ille i seg selv, for det er bedrifter som selger inflasjonen. De siste 20 årene har perioder med økte renter normalt vært bra for aksjer, fordi det har sammenfalt med en sterk økonomi. Det spesielle denne gangen er at rentene har steget mens økonomien svekkes, sier Andreassen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.