Tirsdag åpnet de ledende amerikanske børsindeksene ned, men utover dagen ble det store svingninger. Ved børsslutt klokken 22.00 norsk tid så de tre nøkkelindeksene slik ut:
- Samleindeksen S&P 500, som består av 500 av de største børsnoterte selskapene i USA, steg 1,2 prosent
- Nasdaq Composite, som domineres av teknologiselskaper, steg 1,9 prosent
- Dow Jones Industrial Average, som består av 30 håndplukkede antatt viktige aksjer, steg 0,7 prosent
Flere medlemmer i den amerikanske sentralbanken, blant annet sentralbanksjef Jerome Powell, holdt tale tirsdag. Dette går inn under det viktige pengepolitiske verktøyet «forward guidance», der det gis signaler om hva sentralbanken tenker å gjøre i fremtiden. På denne måten kan Fed-medlemmene snakke markedsrenter og inflasjonsforventninger ned eller opp.
Powell åpnet med å si at Fed ennå ikke har oppnådd en tilstrekkelig restriktiv rentesetting.
– Hvis dataene fortsetter å komme inn sterkere enn Fed forventer, så ville Fed «sikkert heve rentene mer», sa Powell.
Inflasjonen på vei ned
Et av lyspunktene for investorene var at Powell flere gangen gjentok at inflasjonen er på vei ned. Han sa at han tror inflasjonen vil komme ned på det langsiktige målet på rundt to prosent neste år.
– Vi venter 2023 vil bli et år med betydelig nedgang i inflasjonen. Jeg gjetter at det vil drøye ikke bare ut dette året, men en gang neste år for å nå målet på to prosent, sier Powell.
Han la til at Fed venter at arbeidsmarkedet vil fortsette å være stramt en periode, og at de fleste økonomer vil si at for å få ned inflasjonen, trenger USA en viss oppmykning av arbeidsmarkedet. Men at den økonomiske situasjonen i dag er veldig ulik tidligere perioder.
Det førte til at pilene pekte oppover på de amerikanske børsene.
Markedene venter at Fed vil heve igjen i mars, og igjen i mai før de tar en pause for å vurdere virkningen av de høyere rentene, ifølge CNBC.
Neel Kashkari, president for Minneapolis Fed, uttalte på tirsdag formiddag norsk tid at han ønsker seg en rentetopp på 5,4 prosent. I dag ligger styringsrenten i intervallet 4,5-4,75 prosent.
Fed-medlemmene har lenge insistert på at styringsrenten skal heves til over fem prosent og holdes der ut året, men de har slitt med å overbevise markedet, som tror på to rentekutt i andre halvår.
– Dersom Fed skulle gjøre retrett og ikke heve to ganger og faktisk begynne å kutte renten tidligere, så skal ikke det nødvendigvis være en positiv nyhet, for det er allerede priset inn, sier Syed.
Styrer unna amerikanske aksjer
Norges største kapitalforvalter mener optimismen i markedet er overdreven, men tar likevel noe økt risiko.
– Vi har vært veldig aktive og gjort en del store endringer, sier porteføljeforvalter Shakeb Syed.
Målt i lokal valuta har globale aksjer steget om lag 20 prosent siden bunnen i fjor høst, en oppgang som blant annet er blitt forklart med lavere inflasjonstall og et fall i markedsrentene.
– Det mener vi ikke er konsistent med det bildet som vil inntreffe fundamentalt. Markedet priser inn solskinnsdager, som vi ikke tror blir like solfylte. Vi mener veksten skal ned og at dette vil slå inn på selskapenes profittmarginer, og at markedet ikke har tatt høyde for dette i stor nok grad, sier porteføljeforvalter Shakeb Syed i DNB.
Syed er en del av DNB Asset Managements team for taktisk allokering, som forvalter om lag 180 milliarder kroner. Taktisk allokering innebærer et kortsiktig perspektiv, der man vrir seg mot de aktivaklassene og sektorene man tror vil gi best avkastning de neste månedene.
DNB-forvalterne har lenge vært undervektet aksjer, men nå har de halvert graden av undervekt og kjøpt seg opp i mer risikofylte markeder og sektorer.
– Vi har vært veldig aktive og gjort en del store endringer de siste to månedene. Vi har kjøpt aksjer gjennom hele januar fordi renteoppgangen, som har vært den største bremsen for aksjemarkedet, nå ser ut til å slippe tak. Vi mener at korte renter er nær en topp og at lange renter har passert en topp, sier Syed.
Ser svakhetstegn
Markedsrentene har imidlertid gjort et sving opp igjen etter fredagens uforklarlig sterke arbeidsmarkedsrapport. Jobbveksten var langt høyere enn ventet, og arbeidsledigheten falt videre til det laveste nivået på 53 år.
Syed konstaterer at tallene var usedvanlig sterke, men påpeker samtidig at januar-tallene ofte påvirkes av sesongmessige faktorer.
– I årets januar fikk vi enda en faktor med mange streikende arbeidere som vendte tilbake til jobbene sine. Derfor mener vi det vil være nyttig å se dette januartallet i sammenheng med de to neste månedene, for å se om vi får eventuelle justeringer. Vår vurdering er fortsatt at arbeidsmarkedet i USA vil svekke seg klarere fremover, ettersom renten virker med store tidsetterslep, sier Syed.
I tillegg viste innkjøpssjefsindeksen ISM seg langt sterkere enn ventet på fredag, men også denne må nyanseres, mener Syed.
– ISM for tjenestesektoren var sterk, ja, men det må ses i sammenheng med at det var et like unormalt stort fall i desember. Ser man på desember og januar samlet, så er nivået omtrent uendret, og trenden er fortsatt klart nedover. Det virker sannsynlig at ISM-tallene skal svekkes videre fremover, sier han.
Fremvoksende markeder og energi
DNB-forvalterne er nå overvektet i europeiske aksjer, men også i fremvoksende markeder. Et fremvoksende marked er en betegnelse på et land som er på vei til å bli et utviklet marked, slik som Kina, India, Sør-Afrika og Brasil.
DNB-forvalteren tror på dollarsvekkelse, drahjelp fra Kina og fortsatt fallende matvarepriser – tre faktorer som isolert sett bør være positive for fremvoksende markeder.
Den fjerde årsaken er at prisingen er attraktiv sammenlignet med det globale aksjemarkedet, som er amerikanskdominert.
– Det er liten tvil om at USA er den dyreste regionen. Selv om aksjemarkedet har falt fra toppen, er det ikke blitt billig. Man har tatt luften ut av en prisingsboble, men det har ikke gått fra dyrt til billig, sier Syed.
Forvalterne beholder overvekten i energi, som lenge har vært den sektoren de har satset tyngst på.
– Vi har vært med på oppgangen, og mener det fortsatt er en veldig riktig sektor å eie. Olje- og gassprisene har falt, men på disse nivåene tjener sektoren fortsatt gode penger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.