En børsuke tettpakket med store makronyheter går mot slutten. Wall Street steg i starten av uken, men fikk seg en kalddusj etter aggressiv retorikk fra verdens ledende sentralbanker. Fredag fortsatte det nedover ved børsåpning, og fallet tiltok delvis utover dagen.
Tredje dag på rad med kursfall for de tre sentrale indeksene endte slik:
Samleindeksen S&P 500, som består av 500 av de største børsnoterte selskapene i USA, falt 1,12 prosent.
- Dow Jones Industrial Average, som består av 30 håndplukkede antatt viktige aksjer, falt 0,85 prosent
- Nasdaq Composite, som domineres av teknologiselskaper, falt 0,97 prosent.
Nedturen kommer etter et fall i det europeiske aksjemarkedet, forårsaket av kraftige utslag i markedsrentene etter signaler fra den europeiske sentralbanken om at rentene må betydelig mye mer opp. Blant tekaksjene falt Apple 1,5 prosent fredag og Microsoft fikk et kursfall på 1,7 prosent.
Tesla-aksjonærene har kun opplevd positiv avkastning på to av de siste ti handelsdagene og falt fredag nye 4,7 prosent. Aksjekursen er nå på 150 dollar, som tilsvarer børsprisingen av selskapet for to år siden.
Den amerikanske tiårsrenten, gjerne referert til som verdens viktigste rente for dens effekt på andre renter og finansielle størrelser verden over, steg fredag svakt til over 3,5 prosent.
– Sluttet å tro på sentralbankene
Onsdag hevet den amerikanske sentralbanken (Fed) renten med 0,5 prosentpoeng til et renteintervall på 4,25-4,5 prosent, samtidig som den varslet en rentetopp på 5,1 prosent neste år. Fed-sjef Jerome Powell er tydelig på at rentene må holdes høye og at sentralbanken ikke vil vike fra inflasjonsmålet på to prosent.
Den amerikanske sentralbankens viktigste pengepolitiske virkemiddel er såkalt «forward guidance», der Fed gir signaler om den fremtidige rentesettingen. På denne måten kan Fed-medlemmene snakke markedsrenter og inflasjonsforventninger ned eller opp.
For å lykkes med dette er det viktig at Fed har troverdighet og at markedet tror på budskapet som selges. Det gjør vi ikke nå, ifølge SEBs analysesjef for renter, Thomas Eitzen.
– Markedet har sluttet å tro på sentralbankene. Det gjelder særlig for USA, ganske mye i eurosonen, men også litt i Norge. Markedet tror sentralbankene bløffer og at renten snart må kuttes, sier Eitzen.
Økte renter senker nåverdien av selskapenes fremtidig inntjening og gjør risikofrie investeringer i rentepapirer til et godt alternativ til aksjer. Isolert sett er økte renter derfor negativt for aksjer, og særlig negativt når rentene heves inn i en økonomi der veksten er avtagende.
– Aksjemarkedet priser nå at det bare gjelder å holde pusten i seks måneder, men da er faren at du må holde pusten veldig lenge og at du til slutt blir ganske blå i trynet. Jeg kan være tilbøyelig til å tro at renten kuttes neste år, men det er en fare for at vi kommer til neste vår og innser at sentralbankene ikke bløffer, sier Eitzen.
At markedet ikke tror på sentralbankene kan være problematisk, siden det fører til at det blir billigere å låne penger, noe som ikke gir den ønskede nedkjølingen av økonomien og arbeidsmarkedet.
– Hvis alle bare tenker at vi må holde ut, at konsumentene ikke justerer konsumet og bedriftene ikke gjør noe med arbeidsstokken, kan det hende at sentralbanken blir nødt til å tråkke enda hardere på bremsen. Det kan godt være at sentralbanken egentlig tenker at renten skal kuttes neste år, men retorikken må fortsatt være «ro ned folkens». At folk ikke roer seg er noe av det verste som kan skje for sentralbankene og økonomien, sier Eitzen.
– En tøff situasjon for aksjemarkedet
Markedet priser inn en rentetopp på nær fem prosent i 2023, men samtidig en betydelig sannsynlighet for at renten skal kuttes med totalt 0,5 prosentpoeng i andre halvår. Ved utgangen av 2024 priser markedet inn at renten skal helt ned til tre prosent, som er langt lavere enn Fed-medlemmene selv har anslått.
– Markedets renteforventninger beveger seg i samme retning som Feds anslag, men i rentemarkedet går renten mye raskere ned, sier Bjørn Roger Wilhelmsen, sjeføkonom i Nordkinn Asset Management.
Wilhelmsen understreker at det er inflasjonsutviklingen som vil være avgjørende. I november endte inflasjonen i USA på 7,1 prosent, ned fra toppen på 9,1 prosent i juni. Inflasjonen er fortsatt den høyeste på 40 år og langt over inflasjonsmålet på to prosent.
– Fallet er drevet av varesiden, men tjenester utgjør mesteparten av konsumprisindeksen, og der har prisveksten gått litt opp – noe som er drevet av lønnsveksten. Derfor blir slik at hvis man skal klare å få ned inflasjonen, må man antagelig ha et svakere arbeidsmarked og svakere lønnsvekst, sier Wilhelmsen.
Wilhelmsen konstaterer at økonomiske nøkkeltall så langt i år har vært relativt solide og i mange tilfeller bedre enn ventet. Samtidig viser ledende indikatorer, altså de indikatorene som sier noe om fremtidig utvikling, at det er en økonomisk nedtur i vente. Og aksjemarkedet skal alltid være fremoverskuende.
– Aktiviteten i boligmarkedet har falt veldig mye, og det har tidligere vist seg å senere få store ringvirkninger for resten av økonomien. Den litt større testen i aksjemarkedet tror jeg vi får vi neste år. Nå har vi mange indikatorer som peker nedover, men når du først får bekreftet at økonomien faktisk krymper – og ser at renten likevel ikke kuttes – tror jeg det blir en tøff situasjon for aksjemarkedet, sier Wilhelmsen.
– Ringvirkninger
Torsdag hevet den europeiske sentralbanken (ECB) etter ved å heve nøkkelrentene med 0,5 prosentpoeng. Innskuddsrenten er nå på to prosent, etter å ha vært på minus 0,5 prosent for få måneder siden.
ECB oppjusterte samtidig prognosene for neste års inflasjon til 6,3 prosent, fra anslaget på 5,5 prosent i september. Kjerneinflasjonen anslås til 4,2 prosent neste år. ECB varslet samtidig at rentene vil være nødt til å stige «betydelig» fra dagens nivå for å få inflasjonen ned til målet på prosent igjen.
– ECB er en stor og viktig aktør, særlig nå. ECB kom med en veldig tydelig beskjed om at renten må mye mer opp, noe som ga en veldig stor reprising i markedet. Jeg tror det kommer til å føre til at den økonomiske situasjonen i Europa blir veldig svak og gir ringvirkninger til USA, sier Wilhelmsen.
Bank of England hevet også med 0,5 prosentpoeng torsdag til en rente på 3,5 prosent. Sentralbanken utelukket ikke ytterligere rentehevinger, til tross for at den venter en relativt langvarig resesjon.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.