Fredag sendte Finanstilsynet over forslaget til en ny forskrift for forbrukslån til Finansdepartementet for behandling.

Her kommer det blant annet frem at Finanstilsynet ikke vil åpne for at bankene kan få lov til å gjøre noen unntak til kunder som ikke oppfyller alle kravene i den nye forskriften. I boliglånsforskriften som regulerer bankenes utlån til bolig, har bankene mulighet til avvike kravene i ti prosent av søknadene hvert kvartal.

Finanstilsynet vil altså ikke gi den samme fleksibiliteten til forbrukslånsbankene.

– Hensynet til forbrukervern på dette området kan forsvare at bankene ikke gis rom for skjønnsutøvelse gjennom en avvikskvote, skriver tilsynet i forslaget.

Forbrukslånsbankene liker dårlig at tilsynet fratar dem all fleksibilitet.

Det store stridsspørsmålet er kravet om maksimal løpetid på fem år for tilbakebetaling av forbrukslån. Det er her mange av bankene har strukket seg lenger for sine kunder, ifølge tilsynets undersøkelse.

«Uenige»

– Vi er uenige med Finanstilsynets beslutning om ikke å legge inn en viss fleksibilitet til å vurdere enkeltkunders situasjon, slik det er gjort i boliglånsforskriften. Det burde vært rom for banken og kunden å avtale lengre løpetid enn fem år i tilfeller der det åpenbart ikke er noen fare for at kundene påtar seg gjeldsforpliktelser som de senere ikke er i stand til å betjene, sier administrerende direktør Oddbjørn Berentsen i Easybank.

Kommunikasjonssjef Kai Morten Terning i Bank Norwegian er enig.

– Vi er bekymret over er at tilsynet foreslår å ikke kunne gi refinansiering av lån en løpetid på mer enn fem år. Det vil medføre at personer som har et behov for å rydde opp i økonomien sin ved å refinansiere dyre lån til et lån med lavere rente og mindre gebyrer, ikke får den muligheten hvis de ikke klarer å håndtere de månedlige avdragene over fem år. Det tror jeg ikke har vært tilsynets intensjon, og jeg håper det er noe som Finansdepartementet er villig til å endre på, sier han

Utenlandske banker må innordne seg

Forbrukslånsbankene er derimot mer fornøyd med at utenlandske banker må innordne seg etter forskriften.

Til nå har det vært slik at utenlandske forbrukslånsbanker som tilbyr lån til nordmenn, har kunnet sno seg unna regelverket. I det nye forskriftsforslaget foreslår Finanstilsynet nå å sette en stopper for det.

Monobank-sjef Bent Gjendem. Her med saksbehandler Hanna Venemyr Hildeskor.
Monobank-sjef Bent Gjendem. Her med saksbehandler Hanna Venemyr Hildeskor. (Foto: Eivind Senneset)

– Det er naturlig at alle foretak som tilbyr tjenester i Norge, har plikt til å følge det samme regelverket, skriver Baltzersen.

– Vi er veldig positive til at det kommer en forskrift som likestiller ulike banker. Ikke minst retter det opp i den urettferdige konkurransesituasjonen som er mellom norske og utenlandske banker i dag, sier administrerende direktør Bent H. Gjendem i Monobank.

Falt på Børs

Blant de største forbrukslånsbankene i Norge er både Bank Norwegian, Komplett Bank og Monobank børsnotert. Markedet reagerte umiddelbart negativt på det ny forskriftsforslaget, og sendte flere av selskapenes aksjer ned like etter det ble kjent. Komplett Bank avsluttet fredagens børshandel ned 1,24 prosent og Bank Norwegian ned 0,83 prosent. Monobank hentet inn formiddagens fall og endte uendret ved børsslutt.

Forbrukslånsbankene har imidlertid hatt sterk vekst både i utlån og på Børs så langt i år, til tross for at det har vært kjent at ytterligere innstramninger i markedet for forbrukslån kommer.

De siste tre månedene er Bank Norwegian opp 25 prosent, Komplett Bank opp 17 prosent, mens Monobank er ned i overkant av to prosent.

Per G. Braathen tok Brabank på børs denne uken.
Per G. Braathen tok Brabank på børs denne uken. (Foto: Javad Parsa)

Onsdag tok også flyarving Per Braathen familien tilbake på Oslo Børs med forbrukslånsbanken Brabank. Det ble en stor opptur, med et aksjehopp på 29 prosent til kurs 36 kroner i løpet av uken.

På eiersiden i Brabank er blant annet Braathen selv, investor og milliardær Erik Must og familien og eiendomsinvestor Olav Thon.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.