Det er førsteamanuensis Trond Døskeland ved Norges Handelshøyskole og professor Per Strömberg ved Stockholm School of Economics som står bak arbeidet.

Oljefondet kan i dag investere i børsnoterte aksjer og obligasjoner, samt direkte i eiendom. Men fondet har ikke lov til å investere i aksjer som ikke er børsnotert, såkalte unoterte aksjer, med unntak av unotert eiendom.

Ekspertgruppen ble nedsatt av Finansdepartementet, og skal danne grunnlaget før departementet denne våren kommer med sin anbefaling til Stortinget.

– Det er blitt færre børsnoteringer de siste 10–15 årene. Flere velger å gå privat, særlig teknologiselskaper. Oljefondet bør vente til neste krise med å kjøpe seg inn i unoterte aksjer. Da går likviditetspremiene opp, som er en kompensasjon du får for å investere i mindre likvide markeder, sier Strömberg til DN.

Førsteamanuensis Trond Døskeland ved Norges Handelshøyskole, anbefaler Oljefondet å investere i selskaper som ikke er notert på børs.
Førsteamanuensis Trond Døskeland ved Norges Handelshøyskole, anbefaler Oljefondet å investere i selskaper som ikke er notert på børs. (Foto: Paul S. Amundsen)

Advarer mot politisk risiko

Ekspertene peker på flere karaktertrekk ved Oljefondet som gjør at det bør få investere i det unoterte markedet:

  • Oljefondet har stordriftsfordeler, et bra omdømme og gode resultater fra investeringer i fast eiendom.
  • Oljefondet, med en markedsverdi på over 8000 milliarder kroner, kan ta økonomisk risiko i nedgangsperioder når likviditetspremien er høy.
  • Fondets gode renommé som en transparent investor, gjør at Oljefondet er en attraktiv investeringspartner for private equity-fond som investerer i selskaper utenfor børs.

Døskeland og Strömberg advarer også mot farer som truer om fondet får investere i unoterte aksjer:

  • Politisk risiko er en potensiell trussel ved at det eksempelvis kan komme økt politisk press for at Oljefondet skal forfølge ikke-finansielle mål, som å investere i enkelte næringer eller regioner.
  • Investeringer utenfor børs kan bety investeringer i infrastruktur, som igjen er politisk sensitivt i mange land.
  • Økte kostnader, blant annet fordi Oljefondet må bygge opp ekspertise internt.

Boom i private equity

Hvis Finansdepartementet gir grønt lys, bør Oljefondet ta det med ro, er rådet fra ekspertene.

– Akkurat nå ser vi en private equity-boom. Det viser seg historisk at de årene det allokeres mye penger i markedet, får en mindre avkastning på investeringen. Timingen nå er derfor ikke helt ideell, men vi tror at det finnes gode muligheter for Oljefondet i dette markedet på lang sikt, sier professor Strömberg.

Hva er sannsynligheten for at fondet ender opp med å tape penger på private equity?

– Hvis en ikke vil tape penger, bør en investere i obligasjoner. Det er usannsynlig at en ikke skal få en høyere avkastning på langt sikt, svarer Strömberg.

Samarbeide med andre fond

Forrige uke anbefalte også Norges Bank at Oljefondet bør få muligheten til å satse på selskaper som ikke er på børs.

Norges Bank, som har det overordnede ansvaret for forvaltningen av Oljefondet, mener det bør åpnes opp for denne typer investeringer, skriver banken i et brev til Finansdepartementet.

Norges Bank trekker også frem at det er færre selskaper som børsnoteres, og det er flere selskaper som tas av børs enn som går på børs.

Dette har blant annet sammenheng med at diverse oppkjøpsfond, private equity-fond, tar for seg av en større del av selskapene, og mange selskaper kjøpes, selges og fusjoneres uten å ta veien om en børs.

I likhet med ekspertgruppen, mener også Norges Bank at investeringene i unoterte aksjer kan gjøres i kompaniskap med slike fond.

– Oljefondet kan investere sammen med andre fond, og på den måten slippe kostnader. Men for å vurdere hvilke fond en bør samarbeide med, trengs det kompetanse internt, sier Strömberg.

Gjentar ønsket

Også i 2010 ivret Norges Bank for at Oljefondet burde få investere i unoterte aksjer, men Finansdepartementet ønsket ikke dette.

Departementet baserte sin konklusjon den gangen på at unoterte aksjer har høyere risiko, og for å forsvare en slik investering bør det gi høyere avkastning. Historiske tall viste at dette ikke hadde vært tilfelle.

Nå mener Norges Bank at nyere analyser gir et mer «positivt bilde» av avkastningen for unoterte aksjer, men erkjenner at det er store forskjeller mellom de ulike fondene som investerer i unoterte aksjer.

Investeringene i unoterte aksjer kan skje etter samme modell som eiendomsinvesteringene gjøres i dag. Det vil si en maksimalgrense for hvor stor andel av fondet som kan være i unoterte aksjer, men at det ikke er en spesifikk andel som skal øremerkes til slike investeringer.

Bare dersom det kan forventes at unoterte investeringer kan gi et bedre forhold mellom avkastning og risiko enn kombinasjonen av børsnoterte aksjer og obligasjoner, bør Oljefondet kjøpe unoterte aksjer – opp til en viss grense.

Strömberg foreslår å sette av mellom 5 og 10 prosent av fondet til investeringer i unoterte aksjer.

– Man bør starte forsiktig og ta den tiden en behøver for å komme opp i eksempelvis 10 prosent. Men det bør ikke være et mål i seg selv å havne der raskest mulig, sier Strömberg.

En del av Jeløya-plattformen

I den nye regjeringsplattformen mellom Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet, nevnes også investeringer i unoterte aksjer:

«Regjeringen vil vurdere å åpne opp for at SPU (Statens pensjonsfond utland, red.anm.) kan investere i unotert infrastruktur og unoterte selskaper, med krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer i SPU», heter det i Jeløya-plattformen.(Vilkår)

Slik reagerer medieelevene på Youtube-dommen
YouTube-kjendis vant søksmål om ærekrenkelser. En 19-åring er dømt til å betale Dennis Vareide 50.000 kroner i oppreisning. Oslo tingrett fastslår at grensene for ytringsfriheten også gjelder på YouTube.
02:21
Publisert: