– Finanstilsynet foreslo i februar en videreføring av boliglånsforskriften med enkelte tilpasninger. Utviklingen etter dette styrker grunnlaget for å videreføre boliglånsreguleringen som foreslått av Finanstilsynet, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Boliglånsforskriften strammer inn på bankenes mulighet til å gi lån til boligkjøpere. Da forskriften først ble innført, førte det til at færre – særlig unge førstegangskjøpere – fikk mulighet til å kjøpe sin egen bolig. Den regulerer hvor mye lån den enkelte boligkjøper kan ta opp og hvor mye egenkapital man må ha.

Ikke en «skalpell»

Baltzersen velger tross stigende boligpriser ikke å foreslå ytterligere innstramninger i boliglånsforskriften. Han opprettholder fortsatt forslaget fra februar om å fjerne den særskilte innstramningen for Oslo.

– Det kan være nyttig å minne om at forskriften ikke er rettet inn mot boligmarkedet, men mot lånemarkedet. Det er en sammenheng mellom gjeld og boligpriser. De driver hverandre gjensidig oppover og nedover. Dette er en systemrisiko vi har stor oppmerksomhet mot, sa Baltzersen da tilsynet onsdag la frem rapporten «Finansielt utsyn».

Baltzersen mener forskriften ikke kan brukes som en «skalpell» som skal regulere markedene i ulike geografiske områder.

– Man skal ha en realistisk forventning til hva man kan forvente ved å regulere utlånspraksis. Man kan ikke nøytralisere en etterspørselsdrevet vekst slik vi har nå, men den kan bidra til å motvirke store låneopptak i sårbare husholdninger, sa han på pressekonferansen.

Beslutning kommer i juni

Baltzersen er dermed ikke enig med Finansdepartementet som bestemte at Oslo har strengere boliglånsforskrift enn resten av landet.

– Vi foreslo å ikke ha geografisk differensiering av forskriften. Nettopp for at forskriften er rettet mot å beskytte sårbare husholdninger, ikke for å regulere delmarkeder, sier tilsynsdirektøren.

Finansdepartementet må komme med sin beslutning om hva som skjer med boliglånsforskriften før utgangen av juni.

Baltzersen tror ikke det var boliglånsforskriften med påfølgende innstramning av lån fra bankene som bidro til boligprisfallet i fjor.

– Den kan ha bidratt noe på omslaget fra 2016 til 2017, men etter vårt syn er hovedårsaken til prisfallet i fjor den kraftige prisveksten året før, sier Baltzersen.

Tror boligprisveksten dempes noe

Baltzersen vil ikke spå hva som skjer med boligprisene videre, men peker på forhold som kan dempe veksten noe.

– Renteøkningen som er varslet fra Norges Bank, og de mange nyboligprosjektene som kommer ut i markedet, i tillegg til lavere befolkningsvekst, kan dempe veksten. Men til tross for dette så kan prisveksten vare en tid lenger. Det er fortsatt lav rente, og norsk økonomi er i oppgang, sier Baltzersen.

Meget høy gjeldsbelastning

Norske husholdningers gjeldsbelastning er i gjennomsnitt høy, og en stor andel av husholdningene har meget høy gjeldsbelastning. Siden nesten hele husholdningsgjelden har flytende rente, er husholdningene svært sårbare for renteøkninger, mener Finanstilsynet.

– En sterk renteøkning kan utløse et betydelig og brått fall i husholdningenes kjøp av varer og tjenester, som vil ramme norsk økonomi bredt og føre til svekket inntjening og soliditet i norske bedrifter og finansforetak, sier Baltzersen.(Vilkår)

Er du en gratis-surfer? Det kan koste deg dyrt.
Dette må du passe deg for om du surfer på åpne nett.
04:09
Publisert: