DN omtalte i fjor at DNB fikk kraftig kritikk for innsatsen mot hvitvasking i banken.

Nå har Finanstilsynet gjort nye kontroller – men er langt fra fornøyde.

Banken får ingen bot, men får sterk kritikk på flere sentrale punkter:

  • DNBs avdeling for bankens mest velstående privatkunder, Private Banking, virker å «mangle prioritering av, og tilstrekkelig innsikt i» hvordan avdelingen skal sørge for å følge anti-hvitvaskingsreglene.
  • Banken har brukt ulovlig lang tid på å behandle og undersøke alarmmeldinger fra bankens elektroniske systemer. Finanstilsynet mener behandlingstiden banken hadde da Finanstilsynet inspiserte, var så lang at den ikke innfridde hvitvaskingslovens regler.
  • Økokrim har mottatt et «svært lavt antall» meldinger om mistenkelige transaksjoner fra DNB-avdelingene Private Banking og Hav. At DNB har sendt få meldinger tyder på at DNB ikke har klart å lykkes i å identifisere og undersøke mulig hvitvasking, mener tilsynet, og mener det lave antallet meldinger kan være «indikasjoner på underrapportering av mistenkelige forhold».
  • Finanstilsynet er langt fra fornøyd med hvordan DNB har fulgt opp tilbakemeldingene fra tidligere tilsyn. Derimot kan DNB vente seg enda et besøk fra Finanstilsynet innen kort tid, varsler Finanstilsynet: «På bakgrunn av vesentlige svakheter i etterlevelsen som er avdekket under dette tilsynet, tar Finanstilsynet sikte på å gjennomføre et oppfølgingstilsyn i løpet av kort tid», heter det i rapportens konklusjon.
  • Tilsynet er i rapporten tydelig på at DNB nå må intensivere arbeidet fremover, «for å nå et tilstrekkelig nivå» på anti-hvitvaskingsarbeidet.

Kritikken bygger på kontroller Finanstilsynet gjorde 4. og 5. desember i fjor, og ble offentliggjort i en rapport fra Finanstilsynet onsdag morgen. Rapporten ble først omtalt av E24.

Slik svarer DNB

DNB bemerker at rapporten ikke omtaler konkrete tilfeller av hvitvasking, men sier at de tar kritikken fra tilsynet på alvor. Blant nye tiltak banken nå gjør, er investeringer i mer kunstig intelligens for bedre overvåkning av transaksjoner.

– Dette er samtidig et område hvor vi aldri kommer helt i mål. Vi må hele tiden utvikle våre metoder og systemer, sier Roar Østby, som leder bankens arbeid med antihvitvasking.

– DNB har prioritert arbeidet med anti-hvitvasking høyt over flere år. Det finnes neppe noe annet område hvor vi har økt antall ansatte og ressursbruk tilsvarende, sier han.

Banken har nå mer enn 400 personer som jobber mot økonomisk kriminalitet, og melder et stort antall saker til Økokrim hvert år, ifølge Østby.

Hvitvaskingsloven pålegger alle norske banker å melde fra om mistenkelige transaksjoner til Økokrim, som årlig resulterer i flere tusen meldinger samlet. Antallet meldinger fra hver bank offentliggjøres imidlertid ikke.

Stikkprøver

I de offentliggjorte delene av rapporten om DNB finnes ingen detaljer om konkrete kunder og banktransaksjoner, eller hvordan alarmer om enkelttransaksjoner er blitt fulgt opp.

Men i de generelle beskrivelsene fra Finanstilsynet gjøres det tydelig at for lang saksbehandling kan få alvorlige konsekvenser:

«For eksempel vil risikofaktorer som indikerer mulig terrorfinansiering være av en type som må undersøkes i realtid, slik at det er praktisk mulig å rapportere transaksjonen før den gjennomføres».

Hovedregelen i hvitvaskingsloven er at mistenkelige transaksjoner ikke skal slippe gjennom før Økokrim har fått beskjed om transaksjonen. Før melding om mistenkelige transaksjoner sendes til Økokrim, gjør bankene typisk undersøkelser som kan avdekke at pengene ikke stammer fra utbyttet av kriminelle handlinger.

I sin kontroll tok Finanstilsynet stikkprøver av flere DNB-transaksjoner som var blitt undersøkt, men ikke etterpå hadde blitt rapportert til Økokrim. Én av disse valgte DNB i ettertid å melde til Økokrim, uten at det fremkommer i rapporten hva årsaken var.

DNB fikk nylig bot

DN omtalte i sommer hvordan norske banker har økt bemanningen kraftig for å hindre at de blir misbrukt til hvitvasking. Tidligere i år ble det innført nye regler som i langt større grad åpner for å gi bøter for dårlig oppfølging av bankenes hvitvaskingsregler.

Først ut var DNB Næringsmegling og en rekke andre eiendomsmeglere i slutten av juni. DNB Næringsmegling fikk en bot på 300 000 kroner for blant annet å ikke ha sjekket hva som hadde skjedd i tilfeller der kjøperen ikke betalte hele eller deler av kjøpesummen selv, hvor pengene kom fra tredjeparter.

Like etterpå kom bankbøter i en helt annen størrelsesorden: Først Santander Consumer Bank, som i juli fikk en bot på ni millioner kroner fra Finanstilsynet, for svake anti-hvitvaskingsrutiner.

Dagen etter fulgte tilsynet opp med en bot på 18 millioner kroner for «løpende og alvorlig manglende etterlevelse» av reglene hos forbrukslånsbanken Komplett Bank.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.