Ifølge Finanstilsynet har omfanget av misligholdte forbrukslån økt betydelig, og er nå på et høyt nivå.
«Misligholdte forbrukslån utgjorde ved utgangen av første halvår i år nær halvparten av inkassoforetakenes misligholdte hovedstol (opprinnelig gjeld) til inndrivelse», skriver tilsynet i en melding mandag.
Tilsynet melder at omfanget av forbrukslån til norske kunder har falt 14 prosent på ett år.
– Det som vi nå ser, er effekten av stoppen i tilgang på nye lån til de som allerede har fått altfor mye, sier Endre Jo Reite, leder for personmarked i BN Bank.
Reite forklarer at stoppen vi ser skyldes Gjeldsregisteret som ble innført i fjor.
– Da gikk det noen måneder, og så har flere av de utsatte brukt opp alt av kredittrammer. Vi ser effekten av en kraftig oppbremsing før mange gjeldsutsatte husholdninger krasjer, sier Reite.
I fjor besluttet BN Bank å slutte å tilby sine kunder forbrukslån, på grunn av usikkerhet og mislighold.
Reite trekker frem at det er en stor gruppe som har uoverstigelig mye lån, og som har betjent disse lånene ved å låne mer.
– De fikk en midlertidig lettelse i boliglånsrentene, noen har også trukket opp kredittkortene for å holde seg i stabilt sideleie, men nå begynner vi straks å se konsekvensene av at for mange tok opp for mye lån før det ble tilstrekkelig regulert, sier Reite.
Utsatt konsekvens
Ifølge Reite fikk ikke Gjeldsregisteret en umiddelbar effekt, ettersom mange av forbrukslåntakerne har en bolig å falle tilbake på.
– Det eneste som gjør at dette ikke blir enda verre er at de med boliglån er de som lettest får forbrukslån. Forbruksbankene har rettet seg målrettet inn mot boligeiere, de kan refinansiere via andre banker eller selge boligen sin, og dette er årsakene til at det har tatt litt tid før problemene har steget til overflaten og har berget forbrukslånsbankene fra større tap, sier Reite.
– Det jeg syntes er synd, er at mye av det misligholdet og kostnaden det medfører går mest ut over forbrukerne.
Reite trekker frem at forbrukerne har stolt på bankenes vurderinger av hvor mye de kan låne, og at mange nå må bli berget av familie og venner eller se seg nødt til å pantsette boligen til forbrukslånsbankene.
– Jeg mener det har vært en slett kontroll fra bankenes side, er man i en vanskelig finansiell situasjon så er det svært fristende å ta lån. Vi så den gang vi drev med forbrukslån at det var ganske enkelt å kontrollere og sile ut mange som ikke burde få lån. Men så lenge bankene tjente mer på å la være å kontrollere, så var det nok mange som tillot seg det, sier Reite.
687.600 inkassosaker knyttet til forbruksgjeld
Justert for foretakenes salg av misligholdte forbrukslån var reduksjonen i forbrukslån til norske kunder 10,6 prosent, ifølge meldingen fra Finanstilsynet.
Misligholdsandelen var 13,4 prosent for foretakene i utvalget, som er 2,4 prosentpoeng høyere enn ved utgangen av 2019. Norske forbrukslånsbanker hadde en misligholdsandel på 19,6 prosent, som er 3,8 prosentpoeng høyere enn ved årsskiftet.
Det var 687.600 inkassosaker knyttet til forbruksgjeld ved utgangen av første halvår 2020, ifølge meldingen.
Mest inndrivelse i aldersgruppen 30–39 år
«Sakene representerte 11,3 prosent av samlet antall saker til inndrivelse hos alle inkassoforetakene. Aldersgruppen 30–39 år har høyest andel saker, med 27,6 prosent.»
Finanstilsynet viser til tall fra Gjeldsregisteret, som samler opplysninger om usikrede lån og enkelte andre typer lån til privatpersoner i Norge, som viser at det samlede utlånsvolumet er blitt redusert med 13,8 milliarder kroner fra årsskiftet og frem til 27. september.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.