Torsdag la Finanstilsynet frem rapporten «Finansielt utsyn», som publiseres to ganger i året. Her peker tilsynet på faremomentene som norsk økonomi kan stå overfor i tiden fremover.
Høy gjeld i husholdninger og høye eiendomspriser er fortsatt de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet, fremgår det av rapporten.
– Norske banker er særlig utsatt i et scenario med økonomisk tilbakeslag, renteoppgang og krakk i eiendomsmarkedene, slår tilsynet fast.
Underliggende sårbarheter i banksektoren kan raskt føre til flukt i kundeinnskudd og solvensproblemer i banker på en måte som kan ramme det finansielle systemet, både nasjonalt og internasjonalt, heter det i rapporten.
– Norske banker har i gjennomsnitt god lønnsomhet og tilfredsstiller regulatoriske kapital- og likviditetskrav. Aktivitetsnivået i norsk og internasjonal økonomi er fortsatt høyt, men det er en betydelig risiko for et økonomisk tilbakeslag, kombinert med vedvarende høy inflasjon, såkalt stagflasjon, heter det videre.
Ber om forsiktighet
Finanstilsynet advarer om at en slik utvikling internasjonalt kan gi store tap og uro i finansmarkedene, og ramme norsk økonomi og det norske finansielle systemet.
I rapporten viser tilsynet til at styrket banktilsyn og strengere kapitalkrav i etterkant av finanskrisen har bidratt til mer robuste banker. Likevel har flere år med svært lave renter og enkel tilgang til kreditt medført sårbarheter i form av gjeldsoppbygging og høye priser på eiendom – og dermed økt faren for finansiell ustabilitet.
Tilsynet skriver at det forventer at norske banker utviser forsiktighet i utbyttebetalinger og eventuelle tilbakekjøp av egne aksjer.
Norges største bank, DNB, anser ikke meldingen fra tilsynet som en ny føring.
– Vi forholder oss som alltid til de regulatoriske krav som gjelder for utbytte. I styrets vurdering av utbytte og tilbakekjøp ser de på bankens sterke soliditet i dag og evne til å håndtere usikkerhet fremover, sier Kari Vartal Riise, fungerende kommunikasjonsdirektør i DNB.
Rammes spesielt hardt
Norske husholdningers gjeldsbelastning er historisk høy. Gjelden har økt betraktelig de siste årene, og med de hyppige rentehevingene som har pågått siden høsten 2021, er mange husholdninger særlig utsatt ved ytterligere inntektsbortfall eller fall i boligprisene.
Finanstilsynet har også gjennomført sensitivitetsanalyser som viser at mange av låntagerne vil rammes spesielt hardt av en renteøkning.
Det peker også på at løpetiden på lånene er vesentlig kortere enn finansieringsbehovet, og at enkelte banker har betydelig omfang av lån med avdragsfrihet eller svært lave avdrag.
Bankene har ifølge tilsynet begrunnet kort løpetid med at det gir anledning til å fastsette nye vilkår eller terminere avtalen ved svakere utvikling enn forventet. Som følge av at løpetid er vesentlig kortere enn avdragstid, står bankene overfor en «betydelig kredittrisiko», heter det i rapporten.
Det siste året har vært preget av høy prisvekst og kraftig renteoppgang. For en knapp måned siden satte Norges Bank opp renten til 3,25 prosent, det høyeste nivået siden 2008. Det var den tiende rentehevingen siden renteoppgangen startet fra null høsten 2021.
Allerede da varslet Norges Bank at det sannsynligvis vil bli nok en renteheving på det kommende møtet i juni. Både oppgangen i lønnsveksten og svekkelsen av kronen vil bidra til holde prisveksten oppe også i tiden fremover.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.