Finanstilsynet har skjerpet oppfølgingen av forbrukslånsbankene etter kraftig lånevekst i markedet. I 2017 ble det innført retningslinjer som skulle skjerpe bankenes utlånspraksis.

Mange banker fulgte ikke retningslinjene, og i fjor sommer bestemte tilsynet at retningslinjene skulle bli en forskrift, og da må det etterleves. Forskriften begynte å gjelde fra 15. mai i år.

Tirsdag la tilsynet frem rapporten Finansielt utsyn om utsiktene for finansiell stabilitet og finansmarkedet, og med en ny vurdering av forbrukslån. Det er gjort en gjennomgåelse av 35 banker som har spesialisert seg på forbrukslån og med 117 milliarder kroner i utlån til norske kunder.

Tilsynet vurderer løpende om regelverket for bankene skal strammes inn ytterligere og noen justeringer kan skje allerede i år.

21 milliarder til inkasso

En økende andel forbrukslån blir bokført som tap i bankene og sendt videre til inkasso – og flere banker selger lån til andre finansforetak som igjen skal inndrive gjeld og kan sende saken til inkasso eller namsmannen.

Inkassoselskaper som utgjør 90 prosent av inkassomarkedet for forbrukslån i Norge har rundt 21 milliarder kroner til inndrivelse. Fordelt på 470.000 saker er det i snitt 45.000 kroner per sak.

– Det sier seg selv at dette omfatter et betydelig antall personer, og for dem det gjelder er det svært alvorlig, sa Baltzersen på pressekonferansen.

I tillegg til en oppfølging av forbrukslån, er tilsynet med i en arbeidsgruppe som er i gang med å se på ny inkassolov. Det er med på å styre aktørenes lønnsomhet.

– Arbeidsgruppen ser blant annet på gebyrstruktur og rammeverket som gjelder for inkasso, for eksempel om gebyrene i rimelig grad reflekterer kostnadene aktørene har. Jeg forskutterer ikke gruppens vurdering, sier Baltzersen til DN.

Utredningen skal være klar mot slutten av året.

– Gruppen har tett dialog med tilsynet og forbrukslån vil også diskuteres i arbeidet med å komme frem til en ny og mer moderne inkassolov, sier leder Aleksander Nordahl i Virke Inkasso.

Isolert sett kan det påvirke hvor attraktivt det blir for inkassoselskapene å inndrive forbruksgjeld.

Foreslår ny inkassoregel

Finanskomiteen på Stortinget har nettopp levert en melding om finansmarkedet og stortingspolitiker Åsunn Lyngedal (Ap) mener det finnes ett tiltak som kan prøves: Å nekte banken å sende lånet til inkasso om banken ikke har etterlevd god forretningsskikk.

– For bankene gjør det ikke så mye om de gir lån mot bedre vitende, fordi saken går til inkasso likevel. Derfor har vi sagt til regjeringen at en bank ikke bør få lov til å sende lånet til inkasso eller namsmann hvis ikke banken kan dokumentere at de har fulgt god forretningsskikk eller forskriften for øvrig, sier Lyngedal.

Meldingen skal behandles i Stortinget neste uke.

Tilsynsdirektøren er mest av alt opptatt av å advare mot høyere tapsrisiko i bankene om økonomien blir svakere eller arbeidsledigheten øker.

– Når disse lånene selges, har det vært gode priser og det er ikke sikkert det blir sånn fremover. Tapene kan fort ha vært undervurdert og da vil man se at prisene man får for å selge lån blir lavere, sier Baltzersen.

Vil undersøke bankene oftere

Tross innstramninger for bankene de siste årene mener tilsynet bankene i for liten grad har strammet inn egen praksis.

I mai kom tilsynet med sterk kritikk av seks spesialiserte banker i forbindelse med stedlig tilsyn. Bankene har i ulik grad brutt retningslinjene og finansminister Siv Jensen (Frp) kalte virksomheten i bransjen «useriøs».

Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen sier bankene vil følges opp nøye fremover.

– Vi får rapport fra styrene i bankene hvordan de vil følge opp merknadene og så vurdere behov for nye tilsyn eller sanksjoner i hver enkelt sak, sier han.

Noen av bankene må rette opp merknader om brudd på god forretningsskikk og tilsynet satte i brevene en endelig tidsfrist i oktober i år. Bankene har delvis argumentert imot tilsynets konklusjon og mener det er feil.

Baltzersen sier generelt:

– Forskriften skal etterleves uansett, for alle banker. Det vi fant var både kritikkverdig og uheldig, både av hensyn til banknæringen, omdømmet til næringen og hensynet til de som kan ha fått lån og ikke burde ha fått det.

Kan regulere forbrukslån mer

Denne uken sendte Finansdepartementet brev til Finanstilsynet og ba om gjennomgåelse av dagens forskrift for boliglån, som gjelder ut året. I brevet står det at tilsynet må vurdere om endringer også kan berøre forskriften for forbrukslån.

– Hvis vi vurderer endringer i boliglånsforskriften, vil vi vurdere tilsvarende justeringer for forbrukslån, sier Baltzersen.

Tilsynet har reagert på at forbrukslånsbankene kan avvike fra reglene i den nye forskriften for en liten del av lånene, og mener den fleksibiliteten er unødvendig. Baltzersen vil ikke si om det kan endres om ikke bransjen skjerper seg:

– Nå skal vi høste erfaringer av den nye forskriften og følger det opp etter hvert.

Våren 2017 kom en forskrift om markedsføring av kreditt og tilsynet har tidligere støttet flere tiltak som var strengere enn det som ble innført den gang.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.