Forbrukslån vokser dobbelt så raskt som gjelden i husholdningene. Samtidig øker bekymringen for at folk bruker forbrukslån som egenkapital ved boligkjøp.

Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen påpekte onsdag under presentasjonen av rapporten «Finansielle utviklingstrekk» at de fleste tar opp lån med pant i eksisterende bolig. 

Problemet kan oppstå når kunden ikke har informert om usikret gjeld, mener han.

– Bankene skal ta hensyn til kundens gjeld utover boliglån i vurderingen. Der kan det jo være et problem at det er kunder som ikke opplyser banken om lån de har tatt opp annensteds, herunder forbrukslån, sier Baltzersen.

Regjeringen sendte i høst ut et forslag til et privat gjeldsregister for usikret kreditt, som kredittkortgjeld og forbrukslån. Ordningen kan bli utvidet til å omfatte annen type gjeld, som boliglån. Formålet er å legge til rette for mer presise kredittvurderinger og bidra til at færre havner i gjeldsproblemer. 

– Et gjeldsregister som nå er foreslått og som vi venter vil bli innført, vil bidra til å redusere risiko for at det er kunder som holder viktige opplysninger unna långivere når de skal søke om boliglån, sier Baltzersen.

Undervurderer tapene

Mens tolvmånedersveksten i norske forbrukslån var 13,2 prosent per utgangen av tredje kvartal, var tolvmånedersveksten i husholdningenes bruttogjeld på 6,3 prosent ved utgangen av oktober.

Veksten kommer i kjølvannet av skjerpede egenkapitalkrav, men drives også av en økt satsing på kredittkort og forbrukslån fra både banker og nyetableringer.

Forbrukslån utgjorde imidlertid kun 3 prosent av husholdningens gjeld per første halvår. Tapene er moderate, men tilsynet venter at tapene vil øke. 

– Vi ser en vekst i forbrukslån som gir grunn til uro. Vi ser en aggressiv markedsføring, og det kan være at de som tilbyr slike lån kan undervurdere tapsrisikoen, sier Baltzersen.

«Viktig bidrag»

Finanstilsynet støtter også Forbrukerombudet, som har foreslått forbud mot inngåelse av en kredittavtale som vilkår for å oppnå bedre vilkår på andre kjøpsavtaler, forbud mot direkte kredittmarkedsføring mot forbrukere, som ved adressert reklame og telefonsalg, og forbud mot reklame som fokuserer på hvor raskt man kan få svar, eller hvor lett tilgjengelig pengene er.

Under dagens presentasjon understreket tilsynsdirektøren at både etablerte og nyetablerte banker tilbyr kortkreditt og forbrukslån. At det er et lønnsomt marked med god rentemargin, gjør det også attraktivt for mange å tilby dette produktet, mener han. 

– Det gir likevel grunn til uro fordi dette produktet kan føre mange enkeltpersoner opp i uføre. Det er forbrukerbeskyttelseshensyn i seg selv å følge opp dette markedet, og om nødvendig, iverksette tiltak, sier Baltzersen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Stor usikkerhet før viktig oljemøte
DNs kommentator Bård Bjerkholt om morgendagens Opec-møte.
02:37 Min
Publisert: