I ti år har hvitvaskingsloven krevd at bankene må kjenne sine kunder. Men da Finanstilsynet kontrollerte norske banker 31. juli i år, fant det ut at bankene manglet legitimasjon på mer enn 700.000 kundeforhold og nesten 60.000 selskaper.

Det har tvunget bankene til en intens innspurt denne høsten. Med personlig oppfølging fra bankene og lørdagsåpne filialer med kaffe og boller har bankene forsøkt å kvitte seg med det enorme etterslepet av kunder.

De neste ukene må bankene løpe enda raskere: Banker som ennå ikke kan dokumentere sjekk av legitimasjon på alle sine kunder innen 17. januar, vil få dagbøter fra Finanstilsynet. Det er en straff som kommer først ti år etter at reglene ble innført og Finanstilsynet ba bankene sjekke legitimasjon for alle nye og eksisterende kunder.

– Banker som i løpet av 10 år ikke har gjennomført slik løpende oppfølging, vurderes ikke å etterleve lovens forpliktelser, heter det i en rapport fra Finanstilsynet fra desember.

Stor pågang

Etterslepet på flere hundre tusen kunder har ikke bare skapt køer hos bankene.

Tall fra Politidirektoratet viser at 38.719 flere personer denne høsten har bedt om nytt pass, sammenlignet med i fjor. Det tilsvarer en økning på 38 prosent. Tallene er hentet fra månedene september, oktober og november.

– Dette er en stor økning, som har krevd betydelig innsats fra medarbeiderne våre ved passkontorene, sier Arne Isak Tveitan som leder ID-seksjonen i Politidirektoratet.

– Vi mener dette i hovedsak skyldes at flere banker kun aksepterer pass som gyldig legitimasjon i forbindelse med etablering av ordinære kundeforhold og ved løpende kundekontroll.

Hvorvidt kunden må vise frem pass eller kan bruke annen form for legitimasjon, har variert fra bank til bank. Ifølge Finanstilsynet kan bankkundene også bruke førerkort, BankID, eller bankkort med bilde.

«Ganske sjokkerte»

Advokat og tidligere Økokrim-sjef Erling Grimstad har de siste årene gjort flere granskninger av bankers overholdelse av hvitvaskreglene, inkludert en mye omtalt rapport om den svenske banken Swedbank i forkant av bankens hvitvaskingsskandale.

Advokat og tidligere Økokrim-sjef Erling Grimstad.
Advokat og tidligere Økokrim-sjef Erling Grimstad. (Foto: Gunnar Lier)

Han påpeker at bankene skulle sjekket kundenes legitimasjon for ti år siden.

– Det var i 2009 at de nye reglene kom som forsterket kravet til «kjenn din kunde». Da burde banker og andre rapporteringspliktige forsikret seg om at de hadde legitimasjon for kundene sine, sier han.

– Jeg tror myndighetene er ganske sjokkerte over hvor dårlig bankene har fulgt opp dette.

Grimstad mener bankenes kontrollarbeid denne høsten «mangler sidestykke».

– Bankenes innsats for å følge opp etterlevelsen av hvitvaskingsreglene har vært mange ganger så stor i 2019 som tidligere år.

Han legger til:

– Dette betyr at bankene har gjort livet vanskeligere for de kriminelle. For oppi alt dette med lange køer, kaffe og boller for dem som har stått i kø hos bankene denne høsten, er jo poenget å frata kriminelle muligheten til å bruke bankene til straffbare handlinger, enten det gjelder skatteunndragelser, arbeidslivskriminalitet, korrupsjon eller annen vinningskriminalitet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.