– Dagens finansieringssystem har et stort forbedringspotensial. Du kan ha et lønnsomt selskap som ikke får lån i banken – fordi det mangler sikkerhet. Hvis du for eksempel har et it-selskap som lager apper, har du i teorien null verdier, slik bankene vurderer det, sier Geir Atle Bore, én av gründerne i nystartede Fundingpartner.
Selskapet har bygget opp en plattform der små og mellomstore bedrifter kan låne penger av vanlige folk – såkalte folkelån eller «crowdlending».
– Kort fortalt er vi en låneformidler som kobler lønnsomme vekstselskaper som ikke får lån i banken, med småsparere som har minimum 1000 kroner de ønsker å låne ut og investere, sier Bore.
Småsparernes bidrag fyller til sammen opp et lån som et selskap trenger – for eksempel 10.000 kroner fra 100 småsparere til et selskap som trenger én million kroner i lån. Småinvestorene velger selv hvilke selskaper de vil låne bort penger til. Eventuell avkastning kommer i form av renter på lånet. Risikoen er at selskapet misligholder lånet, som gjør at investorene ikke får tilbake pengene sine.
Med andre ord inviterer gründerselskapet småsparere til å investere i selskaper som bankene tradisjonelt anser som for risikabelt å gi lån til.
– Det vi må si igjen og igjen til kundene er: spre risikoen, ikke lån ut alt til ett selskap. Vi anbefaler minimum fem til ti lån, sier Bore.
37 sjekkpunkter
Kjernen i selskapet er en egenutviklet kredittmodell som kartlegger 37 variabler i alle selskapene som ber om penger via låneplattformen. Den skal ifølge gründerne snappe opp andre faktorer ved selskapet enn den tradisjonelle sikkerheten. Analysen skal sile ut hvilke selskaper som får innpass, og hvilken kredittvurdering og lånerente de i så fall får.
I tillegg til klassiske data på lønnsomhet, omsetning og egenandel tar Fundingpartner en rekke andre variabler med i beregningen: Kartlegging av nøkkelpersoner i selskapet – for eksempel om gründeren fortsatt er aktivt med – omtaler av selskapet i sosiale medier, og oppdatert info om signerte kontrakter med nye kunder. Til slutt blir disse 37 variablene satt i system, og utregningen blir sjekket og justert manuelt.
Tre nye i år
– Hvordan ville selskapet deres endt opp i en slik vurdering?
– Vi ville ikke gitt oss selv en kredittvurdering. Vi ville stoppet opp i første siling, fordi vi ikke har vært etablert i to år ennå. Dessuten trenger vi mer egenkapital nå – ikke lån, sier Bore, og smiler.
Fundingpartner venter på konsesjon fra Finanstilsynet for å kunne lansere plattformen. Et annet lignende, norsk selskap planlegger også lansering snart: Monner, som har Sparebank 1 SR-Bank i ryggen. Plattformen Kameo som også kobler småinvestorer og selskaper, hovedsakelig innen eiendom, ble lansert i Norge i mai i år.
Alle skal inn i det samme, nye markedet.
– De tradisjonelle bankene blir nok ikke veldig påvirket av dette. Folkelånplattformene tetter et gap i markedet: Det har vært for dyrt for bankene å tilby slike smålån, sier førsteamanuensis Rotem Shneor ved Universitetet i Agder som forsker på alternative finansieringsmetoder.
– Når det er sagt ser vi at noen banker entrer det samme markedet, som SR-Bank i Norge. Om bankene ikke føler seg truet, er de nok i hvert fall interesserte. Området det nok smerter mest for bankene er innen lån til eiendomsprosjekter. Her kan crowdlending overta noen av bankenes kunder, sier Shneor.
De fleste får nei
I motsetning til Fundingpartner, har folkelånselskapet Kameo foreløpig konsentrert seg om å presentere selskaper med tradisjonell sikkerhet til småinvestorene som vil låne ut pengene sine.
– Våre långivere har vært fornøyde med at vi tilbyr prosjekter som har sikkerhet i eiendom. Men strategien for neste år er å rulle ut en solid og bredere portefølje. Av de 300 millioner kronene vi har som mål å hente inn til neste år skal også noe komme fra småbedrifter, ikke bare eiendom, sier Sebastian Martens Harung, daglig leder i Kameo i Norge.
Også Kameo har en rekke punkter selskapene vurderes på.
– Vi sier nei til 80–90 prosent av lånesøknadene. Det har vært viktig for oss å ikke ha noen mislighold de første 12 månedene. Det har vi heller ikke hatt, av 50 prosjekter, sier Harung.
Shneor ved UiA sier han ikke anser folkelån som mer risikabelt enn andre lånetjenester, og sier det viktigste er å hindre en ny Trustbuddy-skandale: «Kompislån»-banken som opererte i Sverige slo seg selv konkurs i 2015 og låste store pengesummer.
– Det viktigste er at pengene som lånes ut ikke ligger i selskapet bak plattformen. Da kan plattformen gå konkurs uten at det vil påvirke låntagerne eller -giverne, sier Shneor.
Les også:(Vilkår)
- Utvalgsmedlem reagerer på SSB-sjefens metode
- Tidligere SSB-sjef kaller omorganiseringen et politisk kupp
- Universiteter åpner egne linjer for å holde på de mest attraktiv
