20. november starter rettssaken hvor Forbrukerrådet krever at DNB skal betale tilbake rundt 700 millioner kroner til 180 000 kunder som hadde penger i aksjefondene DNB Norge og Avanse Norge i perioden 2010 til 2014.
Rettssaken som skal vare i nær tre uker har allerede hatt et forspill i rettslokalene. DNB gikk imot Forbrukerådets ønske mot å føre saken som et gruppesøksmål, men tapte i tingretten, lagmannsretten og fikk avslag fra Høyesterett mot å ta den inn. Dermed blir det det største gruppesøksmålet som er ført i Norge noen gang.
Det har DNB lite lyst til å være med på.
– Vi er uenige med Forbrukerrådet, men ønsker selvfølgelig ikke å stå i retten i fire-fem år med denne saken. Vi har derfor flere ganger invitert Forbrukerrådet til å forsøke å komme til en løsning utenfor rettssalen. Det har de ikke ønsket, selv om tingretten oppfordret til det, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB.
Vil ha en prinsippavgjørelse
Westerveld sier banken ikke skjønner hvorfor Forbrukerrådet ikke vil snakke med dem.
– Det er helt uforpliktende å sette seg ned og se på om det er grunnlag for forhandlinger. Det å gå gjennom en rettssak i flere runder er både kostbart og tar lang tid, sier Westerveld.
– Og mulighet for tapt omdømme for DNB?
– Vi mener Forbrukerrådets påstander er grunnløse, og at resultatene våre viser det, men vi mener likevel det hadde vært ansvarlig for begge parter å finne en løsning utenfor rettssalen, sier Westerveld.
Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet sier de startet dette prosjektet med mål om å få en prinsipiell avgjørelse om hva som skal være tillatt når et aksjefond tilbys til kunder.
– Og det får vi gjennom en rettskraftig dom. Ikke gjennom et forliksforslag. Selv om DNB i et forlik kan si at de vil endre sine vilkår for hva som er aktivt forvaltet fond, så vil jo ikke det ha noen betydning for andre aktører i bransjen. Det er det bare en dom som kan skaffe oss, sier Jensen.
Må lese avisen
Jensen sier at selv om det bare hadde vært et mål å få DNB til å betale for mye betalt honorarer til DNB Norge-kundene, så hadde ikke et forlik vært interessant.
– Et forlik havner ofte på en løsning som er lavere enn det opprinnelige kravet. Vi mener det kravet vi har fremsatt er legitimt, så heller ikke på det grunnlaget er forlik interessant, sier Jensen.
Og legger til:
- Det er jo heller ikke slik at DNB har kommet med noe konkret forlikstilbud.
Det spesielle med rettssaken er at partene i den – de 180 000 DNB-kundene – har ikke sagt ja til å være med. Det blir heller slik at de kundene som ikke vil være med i en rettssak, må si ifra.
– Vi hadde rigget oss for å kunne sende personlig varsling til alle kundene, men tingretten har sagt at det holder med en kunngjøring i to riksdekkende aviser, sier Jensen. Han sier det føles «litt trøblete».
– Vi kommer i en situasjon hvor vi kommuniserer med mange som søksmålet ikke gjelder og det forvirrer folk. Vi skulle helst bare hatt direkte kontakt med de kundene det gjelder, sier han.
« Norges dårligste fond»
Fagspesialist Geir Ormseth i Forbrukerrådet har jobbet mye med beregningene som viser at aksjefondene DNB Norge og Avanse Norge hadde for lav aktiv andel til å kunne ta seg betalt som et aktivt forvaltet fond.
– Disse fondene er Norges dårligste fond og har vært det lenge, sier han.
Rettssaken omfatter de som var kunder i fondene i perioden 2010–2014. DNB mener Forbrukerrådet heller burde brukt perioden 2005–2009.
– Det er ikke så rart de synes det. Det er den eneste fem års perioden fondet har gitt positiv avkastning siden 1981, sier Ormseth.(Vilkår)
