Bør du putte pengene i indeksfond eller aktiv forvaltede fond?

I en fersk analyse slår Forbrukerrådet fast at norske aktive aksjefond historisk har gjort det bedre enn indeksfond. Men det lønner seg å ta en kikk på prisen før du setter sparepengene der.

Ifølge rapporten har de billigste forvalterne en meravkastning sammenlignet med indeksfond på 1,7 prosent årlig, mens de dyre forvalterne har litt over to prosent, før gebyrer.

Men analysen viser at etter at gebyrene belastes, så forsvinner nesten hele meravkastningen til de dyreste forvalterne.

«Hele 95 prosent av meravkastningen havner i forvalters lomme. Kundene får smuler», står det i analysen.

Billige forvaltere gir derimot 50 prosent av meravkastningen til kundene, mens fond som er kategorisert med middels pris tar 68 prosent.

«Tallmaterialet indikerer liten forskjell i dyktighet mellom dyre og billige forvalterne. De billigste ser riktignok ut til å være litt mindre flinke enn deres dyrere konkurrenter,» skriver Forbrukerrådet.

Svake fond snudde

Det er seniorrådgiver Geir Ormseth i Forbrukerrådet som står bak analysen. Han er ikke overrasket over funnene.

– Nei, egentlig ikke. Tidligere analyser har vist at det er liten sammenheng mellom historisk avkastning og fremtidig gevinst. Da står man igjen med prisen som det viktigste parameteren når man velger fond.

Tidligere har han slått fast at historisk avkastning ikke er et signifikant parameter for fremtidig avkastning. Nå er konklusjonen oppdatert.

– Det var egentlig verre enn det. Det var en negativ sammenheng mellom historisk avkastning og gevinst for norske aksjefond. De som gjorde det svakest i foregående måleperiode gjorde det best i neste måleperiode.

– Betyr dette at du bør velge et fond som har gjort det dårlig?

– Det tør jeg ikke si. Vi bare observerer at det er slik det har vært, men jeg vil være forsiktig med å si om det blir sånn i fremtiden.

Han sier at funnet kan forklares med at flere av fondene har en såkalt «factor tilt».

– Det betyr at de ligger konstant vridd mot en faktor i markedet, for eksempel helse. Hvilke bransjer som er vinnerbransjer forandrer seg over tid. Dette underbygger at historisk avkastning er et dårlig parameter for å velge fond.

Stjerneforvalter unntaket

Forbrukerrådets analyse har et unntak: Det dyre aksjefondet Alfred Berg Gambak som ledes av forvalter Leif Eriksrød.

«Fondet skiller seg ut med tilsynelatende imponerende meravkastning målt over 20 årsperioden – hele 3,5 % årlig meravkastning. Uten at vi i dette notatet foretar en måling av persistens, finner vi det vanskelig å hevde at en slik prestasjon er flaks,» står det i analysen.

«Men om man velger et dyrt fond som Gambak, vil nok mange eksperter hevde at man må følge med på om hjernen bak forvaltningen slutter (Leif Eriksrød). Det er tross alt forvalterens dyktighet du betaler for. Slutter forvalteren, bør man i utgangspunktet anse den gode avkastningshistorikken som brutt og bytte fond,» fortsetter Forbrukerrådet.

Leif Eriksrød er leder for aksjeforvaltning i Alfred Berg Kapitalforvaltning.
Leif Eriksrød er leder for aksjeforvaltning i Alfred Berg Kapitalforvaltning. (Foto: Per Ståle Bugjerde)

– Hva kunder bør velge er ikke så lett å kommentere. Mye av forutsetningen er at det er stor usikkerhet og at det er vanskelig å lokalisere forvalterne som gjør det bra. Det er vanskelig å være skråsikker. Vi har gode år og vi har dårlige år, sier Eriksrød til DN.

– Handler litt om strategi

– Er veksten deres de siste 20 årene flaks?

– Det håper jeg ikke. Det handler litt om strategi.

Eriksrød sier at de tar utgangspunkt i aksjer de synes er interessante. Det gjør at de får en annen tilnærming enn fond som tar utgangspunkt i indeksen.

– De vil få en bias mot de store selskapene. De som er store i markedsverdi er gjerne gårsdagens vinnere. Men det er ikke sikkert det er morgendagens.

– Forbrukerrådet mener Alfred Berg Gambaks kunder bør følge med på om du slutter eller ikke. Er du enig i det?

– Det har jeg ikke tenkt å gjøre. Det kan jeg hvert fall si. Jeg kan berolige Forbrukerrådet med det.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.