Finanstilsynet ser med bekymring på den kraftige veksten i forbrukslån, og mener at bankene har sjekket kundene for dårlig før de har godkjent lånesøknader. Finanstilsynet vil derfor stramme inn i regelverket for utstedere av forbrukslån.
– Manglende betjeningsevne kan påføre mange låntakere betydelige personlige belastninger. Å redusere faren for at folk tar opp lån som de senere ikke er i stand til å betjene, er et viktig formål med retningslinjene. Det vil bidra til forbrukerbeskyttelse og til å forebygge utlånstap, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen i en pressemelding.
Smekk på børsen
Eierne i forbrukslånsbankene har tjent meget godt de siste årene, med tidvis formidabel kursoppgang.
Tirsdag reagerte investorene på forslaget om strengere retningslinjer med å redusere verdsettelsen av en rekke av forbrukslånsbankene. Ved 14-tiden onsdag så det slik ut:
- Komplett Bank-aksjen var ned 6,25 prosent
- Bank Norwegian-aksjen var ned 3,4 prosent
- Monobank-aksjen var ned snaut 1,2 prosent
Finanstilsynet medgir at de nye retningslinjene vil koste mer for bankene. De vil medføre kostnader knyttet til innføring av nye rutiner, til gjennomføring av søknadsprosessen og intern rapportering, påpeker tilsynet.
Må sjekke kundene grundigere
Finanstilsynet foreslår nå at at bankene må skjerpe inn kredittvurderingen av kundene. Låntagernes gjeldsbetjeningsevne og sårbarhet skal sjekkes grundig.
– Finanstilsynet har erfart at flere banker har svake rutiner på dette området. Blant annet er det avdekket manglende rutiner for å sjekke kundenes betjeningsevne, sier Baltzersen.
Tilsynet vil blant annet at søknader skal sjekkes slik:
- Kunden skal tåle en renteøkning.
- Inntekts- og gjeldsforhold forventes sjekket mot likningsdata.
- Gjeldsopplysninger og betalingsanmerkninger skal sjekkes mot relevante registre.
– Ved negativ kredittvurdering skal søknaden avslås», skriver tilsynet i utkastet for retningslinjene.
Låneavtalen skal også inneholde krav til amortisering og lengste løpetid. Forbrukslån skal ikke føre til at samlet gjeld utgjør mer enn fem ganger inntekten. Søknaden skal vurderes med utgangspunkt i kundens totale gjeldssituasjon, foreslår Finanstilsynet.
Kraftig vekst i forbrukslån
Finanstilsynet peker på at norske husholdninger har høy gjeld i forhold til inntekt, og gjeldsveksten er høyere enn inntektsveksten.
– Forbrukslån utgjør fortsatt en liten andel av husholdningenes samlede gjeld, om lag tre prosent ved utgangen av 2016, men veksten er svært høy, og langt høyere enn den generelle kredittveksten til husholdningene de siste årene, skriver tilsynet i pressemeldingen.
De peker også på at markedsføringen av forbrukslån er aktiv og at rentenivået er høyt.
– Det er fare for at mange tar opp lån de ikke kan betjene, skriver tilsynet.
Utviklingen i markedet presser frem regelendring
Forslagene til nytt regelverk finnes i Finanstilsynet utkast til retningslinjer om finansforetaks behandling av søknader om usikret kreditt til forbrukere (forbrukslån), inkludert søknader om kredittkort med rammekreditt. Utkastet er nå sendt til finansforetakenes foreninger og forbrukermyndighetene til konsultasjon.
– Selv om det kan reises prinsipielle innvendinger mot å regulere utlånspraksis, mener Finanstilsynet at utviklingen i markedet for forbrukslån nå gir grunn til å innføre retningslinjer for finansforetakenes behandling av slike lån, skriver Finanstilsynet i pressemeldingen.
Frist for å melde inn innspill er 19. april 2017.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.