Nordmenn som sier ja til et stort forbrukslån med nedbetaling over fem år, kan få et enkelt valg i retur fra banken: Vil du betale vanlige avdrag på lånet, eller ikke?
Nettopp dette testet aksjeanalytikere i SEB. I en analyse skriver de at det ble søkt om to lån i Bank Norwegian: Et på 200.000 kroner og et på 300.000 kroner. Begge lån ble innvilget, med henholdsvis 10,7 og 20,8 prosent effektiv rente. Og banken lot kunden bestemme avdragene selv: Banken tilbød uoppfordret et «flex»-lån, der avdragene, med unntak av et lite minimumsbeløp, i teorien kunne utsettes frem til siste måned i femårsperioden.
«Etter vårt syn er denne praksisen i brudd med gjeldende retningslinjer,» skriver SEB-analytikerne Truls Røysland og Glenn Gill.
Finansdepartementet vil at vanlige avdrag skal være plikt i alle lån – altså at retningslinjene blir forskrift. Det kan redusere veksten innen forbrukslån kraftig.
Kan bli forbudt
I SEB-analysen blir «flex»-lånet fra Bank Norwegian i den mest ekstreme form beskrevet. I løpet av låneperioden betaler man et minimalt avdrag (under to prosent av lånebeløpet årlig) og sitter til slutt igjen med 85 til 92 prosent av lånebeløpet. Når løpetiden nærmer seg slutten, betales alt i ett eller lånet blir refinansiert i et nytt forbrukslån.
For noen kan minimale avdrag være fristende, og Finanstilsynet har tidligere sagt at mange kunder bare ser på månedlige kostnader:
I et forbrukslån på 500.000 kroner vil årlige renteutgifter i starten være opp mot 80.000–100.000 kroner årlig, eller inntil 8300 kroner i måneden. Avdragene vil være like store om lånet betales ned på vanlig måte.
Finanstilsynet sa i sommer at mange nordmenn har tatt opp for mye i forbrukslån. Ikke alle banker følger dagens retningslinjer fullt ut, og det har vært et argument til å stramme inn.
– Avdragsbetaling vil virke disiplinerende og redusere risikoen for at låntager ikke kan tilbakebetale lånet. Kravet er spesielt viktig for forbrukslån med høy rente, sier Ann Viljugrein, leder for bank- og forsikringstilsyn i Finanstilsynet.
Sist uke sendte Finansdepartementet uendret ut tilsynets forslag på høring og svarfristen er 6. desember.
Slår tilbake
Bank Norwegian sier låneeksempelet fra SEB er unyansert.
– Vi er ikke enig i at våre «flex»-lån ikke følger retningslinjene. Disse lånene tilbys kunder med lav risiko og løpetiden er opptil fem år, men kundene kan variere månedlig avdragsbeløp, sier kommunikasjonssjef Kai-Morten Terning i Bank Norwegian.
I høringen fra departementet står det om avdrag: «Avdragsbetalingen skal ta utgangspunkt i en lineær nedbetaling, med månedlige avdrag.»
– Hvor stor andel av lånene deres er «flex»-lån?
– I underkant av ti prosent av nye lån har fleksibel tilbakebetaling, som innebærer at kunder med lav risiko kan variere størrelsen på avdraget, sier Terning, og legger til at banken generelt sett er positiv til ny forskrift.
SEB-analytikerne peker på at utlånsveksten har falt hos aktører som Monobank og Yabank, som har tatt i bruk nye regler tidligere. Komplett Bank er en annen bank med fortsatt kraftig vekst. SEB tror Bank Norwegian vil ha null utlånsvekst i Norge neste år, og aksjeanbefalingen ble kuttet fra «kjøp» til «hold» da analysen kom i september.
«Dette er brudd på både dagens retningslinjer og de foreslåtte nye reglene, og kan forklare hvorfor utlånsveksten ikke har falt. Vi har allerede pekt på svakere utlånsvekst i Norge fra 2019, men ser at risikoen mot våre estimater har økt», står det i analysen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
