- Retningslinjene som Finanstilsynet fastsatte i fjor, er ikke fulgt tilstrekkelig opp av banker og andre finansforetak. Finanstilsynet foreslår derfor nå, som varslet, at retningslinjene fastsettes som forskrift, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.
Ved utgangen av første halvår var volumet av forbrukslån på 108,4 milliarder kroner.
- Det store volumet av forbrukslån og utviklingen i omfanget gir grunn til uro, sier Baltzersen.
Her er kravene som bankene må stille til kunden:
- Lånsøkere skal vurderes på grunnlag av utfyllende informasjon om lånesøkers inntekter og utgifter og gjelds- og formuesforhold. Inntekts- og formuesforhold skal sjekkes mot likningsdata og gjeldsopplysninger skal sjekkes mot gjeldsregister ( kommer først neste sommer red.anm).
- Dersom kunden ikke har tilstrekkelige midler til å dekke normale utgifter til livsopphold etter en renteøkning på fem prosentpoeng på den samlede gjelden, eller samlet gjeld utgjør mer enn fem ganger årsinntekten, skal lån ikke innvilges.
- Låneavtalen skal inneholde krav om avdragsbetaling og lengste løpetid, og det skal ikke innvilges lån med løpetid over fem år.
- Disse kravene gjelder ikke når det innvilges søknader om kredittkort med lav kredittramme, forutsatt at søker ikke har andre kredittkort. Refinansiering av eksisterende lån er på gitte vilkår unntatt fra kravene om betjeningsevne og gjeldsgrad.
Forskjellen på retningslinjer og forskrift er at forskrift er strengere. Det vil si at kravene i retningslinjene omgjøres fra "bør"-regler til "skal"-regler. Årsaken til innstrammingen er at Finanstilsynet avdekket at én av tre banker ikke fulgte retningslinjene.
I boliglånsforskriften som regulerer bankenes utlån til bolig, har bankene mulighet til avvike kravene i ti prosent av søknadene hvert kvartal.
FInanstilsynet vil ikke gi den samme fleksibiliteten til forbrukslånsbankene.
- Hensynet til forbrukervern på dette området kan forsvare at bankene ikke gis rom for skjønnsutøvelse gjennom en avvikskvote, skriver tilsynet i forslaget.
Bør ikke gi unntak
Utenlandske banker må innordne seg
Til nå har det vært slik at utenlandske forbrukslånsbanker som tilbyr lån til nordmenn har kunnet sno seg unna regelverket. Det foreslår Baltzersen å sette en stopper for nå.
- Det er naturlig at alle foretak som tilbyr tjenester i Norge, har plikt til å følge det samme regelverket, skriver Baltzersen. Finanstilsynet mener det ikke er i strid med EØS-avtalen.
Flere regler innført
Allerede i april 2017 kom finansminister Siv Jensen (Frp) med nye regler for forbrukslån, den gang i form av nye retningslinjer.
Den gang handlet det særlig om tre tiltak:
- Strengere regler for markedsføring av forbrukskreditt
- Lov om gjeldsinformasjon, et såkalt gjeldsregister (er fortsatt ikke trådt i kraft, red. anm.).
- Krav til fakturering av kredittkortkortgjeld
Strammet inn steg for steg
Et halvt år senere fulgte Finanstilsynet opp med en forskrift der kravet om å fakturere hele utestående beløp ikke lenger var valgfritt for bankene. I tillegg kom det krav om at maksimal gjeld for husholdningene skulle utgjøre maksimalt fem ganger brutto inntekt, og maksimalt fem års løpetid. Et annet tilsyn – Forbrukertilsynet –reagerte på at det fantes et smutthull, dersom forbrukslån i stedet ble solgt som «refinansiering» av eksisterende lån og kredittkort.
Fortsatt kraftig vekst
De spesialiserte forbrukslånsbankene ser ikke ut til å la seg bremse nevneverdig av flere reguleringer så langt. En sammenstilling DN har gjort etter at resultatene for årets andre kvartal ble lagt frem, viser at fem av de største og børsnoterte bankene har hatt en utlånsvekst på 34 prosent siste år i snitt.
Den største banken er Bank Norwegian og har over 26 milliarder kroner i rene forbrukslån, og den største delen er kunder i Norge. I en kraftig vekstfase hadde banken over 40 prosent vest årlig, og det er fortsatt på 23 prosent siste år.
« Forventer fortsatt god vekst"
I andre kvartal fikk banken 77.000 nye kunder. Administrerende direktør Tine Wollebekk forventer at pengene skal renne inn også i fremtiden:
– I tillegg til gunstige makroforhold forventer vi fortsatt vekst i våre kjerneprodukter på grunn av sterk bevissthet rundt, og tillit til, Bank Norwegian merkevare i alle markeder, skriver hun i kvartalsrapporten.
Instabank skriver i sin rapport:
«Vi er svært stolte over å kunne levere enda et kvartal med solid vekst og meget gode resultater, samtidig som vi har utviklet vårt partnerskap med Skeidar ytterligere og lansert samarbeid med Eplehuset,» sier banksjef Robert Berg.
Easybank har passert to milliarder kroner i utlån:
«Banken forventer fortsatt god vekst i forbruksfinansiering i tiden fremover, men nye reguleringer kan føre til redusert etterspørsel etter denne type lån,» står det i rapporten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
