– Vent, vi trenger bare litt teknisk hjelp, sier Johann Nygaard, prosjektleder for det nye gjeldsregisteret i regi av Evry.
Han fikler med ledningene på møtebordet og ringer en kollega. Toppsjef i Evry Per Hove følger tålmodig med.
Selv i Norges største it-konsern kan det være en utfordring å få pc-en til å kommunisere med skjermen på veggen. Til slutt lykkes det å vise frem det nye registeret, og i dette prosjektet er teknikken under kontroll:
– Vi står klare til å lansere gjeldsregisteret. Vi venter bare på en startdato, sier Hove.
Tre ulike aktører skal utvikle ulike versjoner av et gjeldsregister for bankene, og Evry er én av dem. Når en kunde søker om lån – først og fremst forbrukslån og kredittkort – kan bankene finne ut hvor personen har usikret forbruksgjeld fra før og luke ut dem som ikke skal ha mer lån.
Men det gjenstår at bankene kan sende informasjon inn til registrene.
Oppstart i det blå
Et gjeldsregister har vært planlagt av myndighetene i mange år og under flere ulike regjeringer.
Markedet har passert 110 milliarder kroner, og fortsatt er veksten innen forbrukslån det dobbelte av vanlig boliggjeld. Verktøyet som skal bidra til å bremse veksten, er klart, men myndighetene kan ikke si når det tas i bruk:
– Det gjenstår fremdeles noe arbeid før vi kan gi gjeldsinformasjonsforetakene tillatelse til oppstart, og det er for tidlig å si nøyaktig når dette vil skje, skriver statssekretær Tom Erlend Skaug (H) i Barne- og likestillingsdepartementet i en epost.
I fjor kom det nye regler på plass for drive registeret, og senere har tre aktører fått konsesjon – Evry, Finans Norge og Experian.
Finans Norge er også paraplyorganisasjonen for landets banker og finansforetak og har heller ikke fått signaler om startdato.
– Vi håper å få vite mer om det før nyttår og at myndighetene gir «go!» for oppstart i løpet av første halvår 2019, sier kommunikasjonssjef Jan Erik Fåne i Finans Norge.
Departementet vil ikke svare på om den tidsplanen holder.
Evry har brukt flere titall millioner kroner på utvikling av et register, og ledelsen er utålmodig.
– Vi står og tripper, og venter på at registeret skal fylles med informasjon fra bankene. Alt det tekniske er testet og klart, sier Per Hove.
Tilsynet utålmodig: «Veksten for høy»
Også Forbrukerrådet er utålmodig for å få registersøket i gang:
– Jo fortere det kommer på plass, desto bedre. Veksten i forbrukslån er for høy og antall mislighold stiger for raskt, sier fagsjef Jorge Jensen.
Han legger til:
– Et register vil tvinge forbrukslånsbankene til å sjekke kundens økonomi mer grundig enn i dag.
Hvis en ny forskrift for forbrukslån vedtas uten store endringer i vinter, blir det pliktig for bankene å sjekke kundens gjeldsopplysninger mot ett av de nye registrene. Departementet sier oppstart for den nye ordningen ikke er avhengig av når den nye forskriften vedtas.
Kappløp for å vinne bankene
Evry er først klar med sin løsning og informasjonen er ferskvare: Systemet samler informasjon om nordmenns gjeld fra alle bankene hver natt og henter inn oppdatert informasjon noen ganger i løpet av dagen. På slutten av dagen skal all informasjon slettes, før det hentes inn på nytt.
– Vi tar hensyn til lovverkets krav til informasjonssikkerhet og personvern. Selv om enkelte banksystemer kan ha nedetid, vil vi levere oppdaterte opplysninger, sier Hove.
Finans Norge har en annen løsning på trappene der en bank kan søke på en kunde mot andre bankers gjeldsregistre i sanntid. Løsningen blir testet ut i høst og skal stå klar neste år.
– Vi er heller ikke langt unna å koble på bankene for å få tak i informasjon, sier Jan Erik Fåne.
Experian har ikke besvart DNs henvendelse.
Alle tre aktørene vil ta betalt av banker og finansforetak som gjør søk på kunder. Informasjon kan også brukes av kredittvurderingsselskap for å lage en økonomisk «score» – rangering av kunder – inntil fire ganger i året og deretter skal grunnlaget for scoren slettes.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
