– Jeg tror vi er mer forsiktige. Vi er lært opp til å unngå lån, og unngå gjeld, sier Rebekka Bremnes.
20-åringen fra Bodø er en del av generasjonen som er født på 90-tallet – generasjonen som gjør det bedre på skolen, drikker mindre, trener mer, og har et bedre forhold til foreldrene sine. Og ferske tall hentet inn fra Bisnode viser at det ikke stopper der.
Undersøkelsen viser nemlig at personer født på 90-tallet har mindre inkassogjeld enn eldre generasjoner. Ifølge Bisnode handler dette ikke om at dagens 20-åringer ennå ikke har rukket å pådra seg så mye gjeld.
– Trenden er klar. Det er generasjonen du er født i – ikke alderen din – som avgjør om du har inkassogjeld eller ikke, sier analysedirektør Kari Mette Almskog i Bisnode.
Jappetiden kan forklare
Selskapet som driver med kredittsjekk har hentet inn tall for de siste ni årene. Til tross for at nordmenns inkassogjeld har doblet seg i løpet av denne tidsperioden, har andelen unge med betalingsproblemer gått ned.
– Det er vanskelig å si hvorfor det er sånn, men barn av 70- og 80-tallet er de som peker seg ut negativt. Disse var barn av jappetiden, og kanskje har forbruket man hadde i denne perioden lagt et grunnlag for dem. De har betydelig større gjeld enn andre generasjoner, sier Almskog.
Mens 7,2 prosent av alle født på 80-tallet, og 7 prosent av personer født på 70-tallet har inkassogjeld, er det 4,9 prosent av personer født på 90-tallet som har inkassogjeld.
– De er så ordentlige på alle måter. De drikker mindre, fester mindre, og er mer forsiktige.
– Kan en feilkilde være at de som er født sent på 90-tallet ikke har rukket å få gjeld ennå?
– Det kan være at andelen vil øke. Den økte fra 2017 til 2018, men ligger fortsatt på et nivå under eldre generasjoner. Sammenligner man med 80-talls generasjonen for ti år siden, ligger dagens generasjon ganske mye under, sier Almskog.
«Mer fornuftige»
Rebekka Bremnes’ far Thor (58) er ikke overrasket over tallene. Han er født på 60-tallet – en generasjon der 5,5 prosent har inkassogjeld.
– Tidligere var det vanskelig å pådra seg gjeld fordi det var vanskelig å få lån. Så ble tilbudene større og større, og det var lettere å la seg lokke. Men kanskje de som vokser opp nå har lært.
Han tror også at jappetiden kan være en del av forklaringen på hvorfor personer født på 70- og 80-tallet har mer gjeld enn andre.
– I jappetiden pøste folk på med flotte biler og dyre klær. Det skapte nok et stort kjøpepress hos dem som vokste opp på den tiden, sier han.
Bremnes mener dagens unge er mer forsiktige enn det han selv var.
– De er mye mer fornuftige enn det vi var. Jeg var mer på fest enn det barna mine har vært, sier han.
Strengere regler
– Forbrukersamfunnet gjør at folk handler mer og mer. I tillegg har det kommer mange nye banker og institusjoner som tilbyr forbrukslån som finansiering av forbruk. Det er en urovekkende trend, sier Almskog.
Økningen i gjelden har gjort at regjeringen blant annet vil stramme inn reglene for forbrukslån. I februar vedtok regjeringen en ny forskrift for banker som tilbyr forbrukslån som trer i kraft 15. mai. Den innebærer blant annet:
- At kundene må tåle en renteøkning på fem prosentpoeng på samlet gjeld.
- At det ikke skal gis forbrukslån hvis kundens samlede gjeld overstiger fem ganger årsinntekt.
- At forbrukslån skal ha maks fem års løpetid.
- At bankene skal kreve månedlig nedbetaling av forbrukslånet.
– Kredittkort og andre forbrukslån gir forbrukere handlefrihet, men den raske veksten i forbruksgjelden kommer på toppen av allerede rekordhøy boliggjeld. Det er viktig at vi har gode rammer for bankenes utlånspraksis, både for boliglån og forbrukslån, sa finansminister Siv Jensen (Frp) da forskriften ble vedtatt.
– De nye reglene vil beskytte individene mot seg selv, slik at man ikke låner mer enn det man klarer å betale, sier Almskog.
Samtidig forteller hun at det vil ta tid før man ser effektene av den nye forskriften.
– Det tar tid å stoppe en svær skute, sier direktøren.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
