Måsøval fra Frøya i Trøndelag var ett av mange selskaper som ble notert ved markedsplassen Euronext Growth i 2021. Markedsplassen, som eies av Oslo Børs, har lavere krav til notering enn hovedlisten, og blir av enkelte omtalt som mini-børsen.
Da Måsøval ble notert, var selskapet klare på at det på lengre sikt ønsket en fullverdig børsnotering ved hovedlisten på Oslo Børs. Nå har pipen fått en annen lyd.
Høy gjeldsgrad og nye regler for verdifastsettelse av laksetillatelser gjør at det i sum vil koste eierne langt mer om aksjen blir notert på hovedlisten.
– Konklusjonen er at det vil være verdiødeleggende for aksjonærene våre å søke notering på hovedlisten, sier finansdirektør Gunnar Aftret.
Han har vært i kontakt med store eiere og tre meglerhus om saken.
– De tre meglerhusene sa uavhengig av hverandre at vi ikke kunne regne med en høyere prising av aksjen om den ble notert på hovedlisten. Det fordi vi er et stort kvalitetsselskap, som har tjent penger i mange år.
Null i formuesskatt
Skattereglene gjør at norske eiere av Måsøval-aksjer ikke får formuesskatt på aksjene sine i selskapet slik situasjonen er nå, forklarer Aftret.
– I fjor var det null, fordi gjelden overgikk de skattemessige verdiene av eierdelene våre. Aksjer notert ved Euronext Growth behandles på samme måte som for ikke-børsnoterte selskaper, så skattemessig var verdien av aksjene våre null, sier han.
Om aksjene i stedet var notert ved Oslo Børs skal de skattlegges ut fra en verdi på 80 prosent av aksjekursen (i 2022 var det 75 prosent), altså en såkalt verdsettelsesrabatt på 20 prosent.
En aksjepost verdt 100 millioner kroner, får en skattemessig verdi på 80 millioner kroner for 2023. En personlig eier får da en formuesskatt på 1,1–1,2 prosent av dette, der høyest sats gjelder for beløp over 20 millioner kroner.
Nye regler
Måsøval er blant selskapene som har flere laksetillatelser fra før 1998, som tidligere er blitt vurdert til historisk kostnad når ligningsverdien skal settes. Dette er nå endret, men som en del av forliket om grunnrenteskatt i havbruk økte den generelle verdsettelsesrabatten av tillatelser fra 50 til 75 prosent.
Det vil si at dersom et selskap har laksetillatelser verdt for eksempel én milliard kroner, er de skattemessig kun vurdert til 250 millioner kroner. For børsnoterte selskaper blir verdien av tillatelser derimot reflektert i aksjekursen.
Måsøval har relativt mye gjeld som følge av at det har kjøpt andre selskaper.
– Og selv om vi har rundt to milliarder kroner i gjeld, og en egenkapitalandel på 33,5 prosent, er vi absolutt ikke bekymret. Vi er i en god, finansiell situasjon, forsikrer Aftret.
– Hovedeierne deres har vel uansett flyttet til Sveits, og er dermed ikke underlagt norsk formuesskatt?
– Styreleder Lars Måsøval bor på Frøya, og må fortsatt betale formuesskatt. Det betales med utbytte fra Måsøval. Så kan vi selvfølgelig ikke sende penger bare til ham, men må betale til alle aksjonærer. Vi må betale utbytte, slik at folk får betalt formuesskatten sin, sier Aftret.
DN meldte i oktober 2022 at Anders Måsøval flyttet til Sveits. Kort tid senere flyttet også hans bror Lars Måsøvals mindreårige datter, samt hennes mor (Lars Måsøvals ekskone) ned. Familien Måsøval eier rundt 70 prosent av lakseselskapet.
Finansdirektør Aftret legger til at Måsøval også har mange, store aksjonærer som bor i Norge. Det gjelder blant annet Henden-familien og Vartdal-familien, som begge har solgt selskapene sine til Måsøval med oppgjør i aksjer.
Finansdirektøren legger ikke skjul på hva han mener om formuesskatten.
– Det er skremmende at norske aksjonærer må betale en slik skatt, men utenlandske ikke gjør det. De norske aksjonærene får da et fratrekk fra det de investerer.
Vil ikke kalle det smutthull
Skatteadvokat og partner Espen Nordbø i Haavind viser til at verdien på aksjer som ikke er omsatt på børs er usikker.
– Skattelovens utgangspunkt er derfor at formuesverdien skal ta utgangspunkt i selskapets underliggende verdier, slik disse fremgår av selskapets egen skattemelding. Disse verdiene ligger typisk langt lavere enn reelle verdier, samtidig som selskapet ofte har gjeld. Dermed får en vanligvis en langt lavere skattemessig verdi enn virkelig verdi på selskapet, sier Nordbø.
– Men aksjene til Måsøval er jo notert, bare ikke på hovedlisten?
– Ja, men det er en slags mellomløsning, og skattemessig behandles de da på samme måte som privateide selskaper. Euronext Growth anses ikke som et såkalt «regulert marked» og aksjene anses dermed ikke som «børsnotert», som er kravet i skatteloven.
Ifølge Nordbø regner eierne på formuesskatt når en børsnotering vurderes, og særlig for selskaper med få eiere med full kontroll – hvor selskapet eller eierne trenger penger. Da er det vanlig at eierne selger seg ned og at selskapet henter friske penger i forbindelse med børsnoteringen.
– Samtidig kan en børsnotering utløse en langt høyere formuesskatt for eierne, så da blir det en dyr løsning. I slike tilfeller kan Euronext Growth være en fin mellomløsning, selv om en vanligvis kan forvente bedre prising av aksjen på hovedlisten, sier Nordbø.
– Er dette et smutthull i skattereglene?
– Nei, det vil jeg ikke si. Det har vanligvis konsekvenser i prisingen å være notert på Euronext Growth, selv om det kanskje ikke har det for eierne av akkurat Måsøval. For mange andre bedrifter vil det ikke være et smutthull, fordi en vil få en annen, høyere prising, større tilfang av investerer og bedre likviditet i aksjen om den er notert på hovedlisten. Euronext Growth er en børsnotering light, sier Nordbø.
*(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.