Høyrentefondet Forte Kreditt ble suspendert i midten av mars da et historisk fall i det norske høyrentemarkedet gjorde at kundenes innløsninger av fondsandeler ble for store.

Nå er fondet lagt ned, men de som hadde investert i fondet har enda ikke fått tilbake pengene sine.

Forvalter Arne Eidshagen forklarer at obligasjonene som fondet sitter på nå blir solgt, og pengene vil bli delt ut til fondseierne.

– Kundene får pengene når nedsalget er fullstendig gjennomført. Vi får ta den tiden det tar slik at andelseierne får realisert på gode priser, sier Eidshagen.

– Er det noe du ønsker å si til kundene av fondet?

– Nei, det tror jeg vi tar direkte med dem, sier forvalteren.

Storm i mars

Da det stormet som verst i de globale finansmarkedene i midten av mars ble det norske høyrentemarkedet truffet knallhardt. Høyrentefondene kjøper gjelden til selskaper med lav kredittvurdering, gjerne omtalt som «søppelobligasjoner», noe som gjerne gir høyere løpende avkastning enn andre obligasjonsfond.

På grunn av dette har høyrentefond blitt svært populært blant norske småsparere, men mange fikk seg en overraskelse da fond som i teorien skulle vært tryggere enn aksjer plutselig falt mer enn Oslo Børs.

Forte kreditt hadde falt 23,75 prosent så langt i år da fondet ble suspendert, men mange andre fond hadde på et tidspunkt falt enda mer.

«Det er trist»

Forte kreditt er likevel det eneste høyrentefondet som ble suspendert, noe Eidshagen mener er fordi mange ønsket å ta ut pengene av fondet på en gang.

– Det er trist at det skulle gå den veier. Jeg tror rett og slett vi fikk for store innløsninger etter at obligasjonene for særlig rigg falt mye i verdi, sier han.

Ved utgangen av 2019 hadde fondet en forvaltningskapital på knappe 150 millioner kroner, men i mars var kapitalen redusert til drøye 81 millioner kroner, ifølge tall fra Verdipapirfondenes forening (VFF).

Det er likevel ikke bare i mars at kundene flyktet fra fondet til Eidshagen.

Massiv kundeflukt

I 2018 hadde fondet en forvaltningskapital på litt over 300 millioner kroner, og i april året etter vant fondet Lipper Fund Award for beste globale høyrentefond.

Siden har det gått galt for fondet, som satset stort på en balansering i riggmarkedet som ikke kom. Fondet kjøpte obligasjonslån i selskapet som Borr, Transocean og Noble, noe som bidro til at fondet ble verst i sin klasse i 2019.

Da året var omme var halvparten av forvaltningskapitalen forsvunnet.

Eidshagen er også forvalter for aksjefondet Forte Global.

– Får dette noen konsekvenser for deg som forvalter?

– Nei, ikke per i dag.

– Kan det få det?

– Det vil være å spekulere, sier forvalteren.

For mange ville ut

Eidshagen opplyser at fondet ble suspendert 16. mars, og at han siden da har jobbet med å selge obligasjonene i fondet. I takt med at stemningen i høyrentemarkedet har bedret seg betraktelig, har det blitt lettere å selge, opplyser han.

– Hvorfor valgte dere å legge ned fondet?

– Det at vi fikk så store innløsninger gjorde at vi fikk problemer med å møte dem og samtidig opprettholde risikostyring i fondet, så den rimeligste måten å gjøre det på var å selge andelene og fordele midlene til andelseierne likt. Det ble først og fremst gjort av hensyn til likebehandling, sier Eidshagen.

Uvanlig

Bernt Zakariassen, administrerende direktør i VFF, forklarer at det ikke er uvanlig at fond legges ned, men at dette gjerne er en kommersiell avgjørelse. At fond legges ned etter først å ha blitt suspendert, er mer uvanlig.

– Historisk har suspensjon av innløsingsretten skjedd i forbindelse med svært dramatiske hendelser som terrorangrepet 11. september 2011, eller ved atomulykken i Japan i 2011, men hovedregelen er at suspensjonen da er av midlertidig karakter, sier Zakariassen.

At fond avvikles etter å ha blitt suspendert, er enda mer uvanlig, men det skjedde blant annet med et pengemarkedsfond under finanskrisen. En fellesnevner med dette pengemarkedsfondet og Forte Kreditt, er at begge hadde lite forvaltningskapital, noe som på marginen kan gjøre det mer krevende å møte store innløsninger, forklarer Zakariassen.

I oktober i fjor uttalte Thomas Furuseth, som da jobbet som analytiker i fondsanalyseselskapet Morningstar, at det ikke er vanlig med store innløsninger slik det har vært i Forte Kreditt.

– Investorene har åpenbart vendt fondet ryggen og er redde, sa han til DN.


Retter til riktig dato, 11. september 2011, i fjerde siste avsnitt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.