Det svenske oppkjøpsfondet EQT har på knappe seks måneder fått på plass fire milliarder euro, rundt 35 milliarder kroner, til et nytt infrastrukturfond, EQT Infrastructure III.
Tegningen ble betydelig overtegnet og var den raskeste i EQTs historie, opplyser EQT-partner Anders Misund (43) til Dagens Næringsliv torsdag.
- Vi satt et tak på fire milliarder euro for å kunne følge investeringsstrategien vi har hatt med tidligere investeringer, sier Misund.
"Fondet ble fylt på mindre enn seks måneder, som er det raskeste fondsinnhentingen i EQTs historie sålangt", heter det i en melding torsdag.
Rundt 70 prosent av investorene i det nye infrastrakturfondet er også investert i EQTs øvrige fond. Geografisk fordeler investorene seg relativt likt mellom Norden, USA, Asia og Europa/Midt/Østen/Afrika.
- Vi er virkelig ydmyke for den interessen investorene har vist EQTs tredje infrastrukturfond. Jeg har en sterk tro på at EQTs lidenskap for å utvikle selskaper vil fortsette å skape levedyktige verdier for både investorene, selskapene og samfunnet som helhet, sier toppsjef Thomas von Koch i EQT Partners i dagens melding.
EQT er investert i rundt 150 virksomheter globalt, og har solgt seg ut av omkring 70. I løpet av oppkjøpsfondet eierperiode har selskapene i snitt hatt en årlig omsetningsvekst på åtte prosent, og i snitt bedret driftsresultatet før av- og nedskrivninger, skatt og renter (ebitda) på 12 prosent årlig. Antall ansatte har også vokst ti prosent i virksomhetene.
Historisk har EQT-fond investert mye i it og telekom, healthcare og forbruksvarer. I 2015 solgte EQT siste rest av aksjene som fondet eide i sportsutstyrskjeden XXL. Investeringen på drøye 1,6 milliarder kroner i 2010 sørget for at investorene fikk igjen firegangen, eller omlag én milliard kroner for hvert år fondet eide selskapet.
EQT har aktive investeringer i telekomselskapet Tampnet, læringsplattformen It's Learning og meteorologiselskapet Storm Geo. Selskapets forrige infrastrukturfond kjøpte også Mongstad-terminalen fra Trond Mohn.
Misund foretrekker infrastrukturselskaper hvor det er et driftsmessig element, der virksomheten kan dra nytte av fondets industrielle nettverk og kompetanse.
Med typisk egenkapital på mellom 100 og 200 millioner euro, og belåning på noe mer, vil fondet trolig konsentrere seg om investeringer opp mot 500 millioner euro, over fire milliarder kroner. Horisonten er typisk 5-7 år, for deretter å selge seg ut med gevinst. Europa og Nord-Amerika vil være fondets primærfokus.
- Vi har vært i Norge i ti år, og både det første og andre infrastrukturfondet har vært investert i Norge. Det tredje infrastrukturfondet vil ikke være noe unntak, sier EQT-partneren.
Misund erkjenner at konkurransen om de beste objektene er hard. Likevel har det nye infrastrukturfondet lyktes med tre investeringer allerede, som vil bli annonsert i løpet av dagen.
- Det er ingen tvil om at det er hard konkurranse om gode investeringer. Men vi føler oss trygg på at hvis vi fortsetter å lete etter hvor vi kan hjelpe industrielt, så vil vi lykkes, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
