Amerikanske politikere har ni dager igjen på seg til å bli enige om å heve gjeldstaket. Alternativet er at USA, som er syltet i gjeld på drøye 31.000 milliarder dollar, for første gang havner i mislighold. Gjeldstaket i USA bestemmer hvor mye gjeld den amerikanske staten kan ta opp.
Pål Ringholm, investeringsdirektør i Pensjonskassen for helseforetakene, har ett tall i hodet når han får spørsmål om gjeldstaket. Tallet er 78.
– Det er antallet ganger gjeldstaket er blitt økt siden 1960, så jammen har det skjedd før. Også tidligere ganger har det skjedd med dramatikk når det gjelder permitteringer av offentlige ansatte, forhandlinger på overtid og utsettelser.
Siden finanskrisen er statsgjelden i USA omtrent tredoblet.
– USAs gjeld er høy, men den kan fint bli mye høyere, sier Ringholm.
Ingen løsning ennå
Tirsdag ettermiddag er det ennå ingen løsning på gjeldstaket.
Republikanerne har stått hardnakket fast på at de vil ha kraftige kutt i offentlige utgifter før de går med på å øke statens låneramme. De vil ha utgiftene tilbake til 2020-nivå og fryse dem på dette nivået det kommende tiåret.
Demokratene er på sin side ikke villige til så store kutt i offentlige utgifter, og vil hegne om velferdsordninger, skriver NTB. Natt til tirsdag norsk tid møttes partene i Det hvite hus.
Ringholm mener det ikke er en overhengende sannsynlighet for at USA havner i mislighold reelt sett, men er likevel klar på at det er det han kaller en «ikke-ignorerbar risiko».
– Sist gang gjeldstaket var oppe til forhandling ble det ordentlig sur stemning på børsene, da USAs kredittrating ble nedgradert. Men da, som jeg tror vil vise seg også nå, så lønnet det seg å sitte rolig.
Investeringsdirektøren påpeker at det er mange grep politikerne i USA kan ta dersom 1. juni skulle komme og gå uten enighet. Det kan blant annet være en utsettelse, permittering av offentlige ansatte eller kutte kostnader på lønnssiden.
– Budsjettkontoret i Washington er kanskje det mest gråkledde som finnes. Her har de en plan A som er å fortsette å øke statsgjelden kraftig, opp minst hundre prosentpoeng til. Så lenge man har en verdensvaluta, noe USA har enn så lenge, så kan man holde på sånn. Derfor ser jeg ingen prekær fare for at USA skal miste troverdighet på sin kreditt, sier Ringholm.
– Dollarprivilegiet
Valuta- og renteanalytiker Ingvild Borgen Gjerde stemmer i.
– Det er åpenbart at det er dollarprivilegiet som tillater USA å låne så mye uten å bli straffet av markedet. Hvilket som helst annet land med så mye gjeldsbelastning relativt til betalingsevne hadde blitt straffet av markedet i form av høyere renter, sier hun, og viser til da Storbritannia i fjor høst forsøkte å øke utgiftene og kutte i inntektene.
– Da sa markedet klart ifra hva det mente om det, sier hun.
Den gang endte det nesten katastrofalt for det britiske obligasjonsmarkedet etter at Truss-regjeringen la frem et omstridt «minibudsjett» som blant annet inneholdt store, lånefinansierte skattekutt for landets aller rikeste. Uroen ble så stor at Storbritannias sentralbank grep inn.
USA har i mange år ført en politikk der kostnadene er høyere enn inntektene.
– Statusen til dollar og amerikanske statsobligasjoner som det «tryggeste» og mest likvide man kan kjøpe gjør at man er mindre bekymret for USA sin del. Men, gjelden kan ikke vokse uendelig, sier Gjerde.
Har alltid løst seg
Gjeldstaket, som nå er på 31.400 milliarder dollar, ble nådd allerede i januar i år. Det haster å finne en løsning, men verdens finansmarkeder synes stort sett å trekke på skuldrene.
Bortsett fra et hopp i såkalte amerikanske credit default swaps, finansielle instrumenter som kan sikre investorer mot mislighold av statsobligasjoner, har reaksjonen i finansmarkedene vært laber. Både de to- og tiårige rentene på amerikanske statsobligasjoner har holdt seg på et stødig nivå, mens aksjemarkedet ikke har vist store tegn til å frykte en «shut down» ennå, som de kaller det i USA.
Selv med det siste års frykt for en forestående resesjon i amerikansk økonomi på halen av raske rentehevinger og høy inflasjon, synes gjeldstaket å være noe markedet tror blir hevet.
Gjerde i DNB Markets peker på at man har vært igjennom dette veldig mange ganger tidligere og at alltid har løst seg til slutt.
– Man tar det litt for gitt at det skal løse seg denne gangen også. Konsekvensene dersom det blir et mislighold i amerikansk statsgjeld er så enorme, og man vet at politikerne også vet det. Selv om de nå spiller et høyt spill, har man tiltro til at de vet hvor alvorlige konsekvensene er i tilfelle mislighold. Det mener jeg er en riktig vurdering av markedsaktørene, sier hun.
Tegnene kan man også finne i valutamarkedet.
Den amerikanske dollaren har styrket seg nær to prosent mot andre store valutaer, viser utviklingen i US Dollar Index.
Ifølge Gjerde er det for det første et tegn på at markedsaktørene ikke frykter mislighold i amerikansk statsgjeld.
– Det er også et resultat av at renteforventningene i USA har steget i det siste. Renteutsikter i USA sett opp mot Europa er blitt veldig viktig for dollaren. Nå har renteutsiktene steget i USA, og da påvirker det dollar, sier hun.
Pål Ringholm mener den manglende markedsreaksjonen er et bilde på at makroøkonomien ikke er en drivende faktor.
– Det er den politiske risikoen som har økt, sier han.
– Flom av nye obligasjoner
Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management mener det er veldig sannsynlig at amerikanske myndigheter kommer til enighet om å heve gjeldstaket i løpet av den nærmeste fremtid.
– Vi er litt mer forsiktig med å handle i amerikanske verdipapirer akkurat nå, sier han.
Fondet investerer i all hovedsak i rentederivater og obligasjoner, og litt i valuta. Han forklarer at dersom man blir enige om å heve gjeldstaket, vil det lede til at sentralbanken vil utstede masse obligasjoner for å dekke løpende utgifter.
– Det vil antageligvis komme en flom av nye obligasjoner. Da skal det private markedet inn og kjøpe, noe som skaper mindre likviditet for dollaren, så det vil bli dyrere å få tak i dollar.
– Vi har litt eksponering på dette og har det med i tanken når vi gjør ulike investeringer, sier Wilhelmsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.