Nå begynner turbulensen i børsmarkedet også å sive inn i tidligfasemarkedet, mener Susanne Gløersen, bærekraftsleder i SEB Green Tech VC. Heller ikke grønne tidligfaseselskap er upåvirket.
— Vi ser at den generelle markedsuroen smitter generelt over i venturebransjen, dette gjelder også til dels grønne tidligfaseselskap. Likevel mener vi at grønne start-ups kan være bedre rustet enn mer konvensjonelle selskaper, sier Gløersen til DN.
Som følge av et usikkert marked, avventer flere investorer å investere i tidligfaseselskaper. Mange investorer søker også etter å beskytte egne porteføljeselskaper i stedet for å tilføre kapital der det er behov i tidligfasemarkedet.
De siste årene har det vært et rush av familieselskaper, veletablerte selskaper og fond som har hoppet på investeringsbølgen i selskaper i startfasen. I slutten av 2021 ble tidligfasemarkedet for spesielt grønne investeringer beskrevet som «euforisk» – investorer kastet penger etter klimaorienterte gründere.
Etter at Russland invaderte Ukraina i slutten av februar, har markedet snudd, og flere grønne børsnoterte selskaper har fått verdien mer enn halvert.
Blant dem er plastresirkuleringsselskapet Quantafuel som har stupt 84 prosent siden januar 2021. Flere milliarder i markedsverdi er forduftet i hydrogenselskaper som Nel og Hydrogenpro.
Ikke merket turbulensen
Tidligfaseselskapet Spoor har hentet penger midt i turbulensen preget av krigsutbrudd, økte renter, inflasjon og avtagende vekst.
– Det har definitivt vært et skifte i markedet siden i fjor, men dette har ikke hatt noen stor innvirkning på oss, sier nestkommanderende og medgrunnlegger Lorea Coronado-Garcia i til DN.
Spoor er ett av mange gründerselskaper som har peilet seg inn på det grønne energimarkedet – et marked som har nytt godt av krigen i Ukraina og den påfølgende energikrisen i Europa.
Hun mener grønne selskaper er blitt sikrere investeringer.
– For fem til ti år siden ble denne typen selskaper sett på som svært eksperimentelle og risikable, mens nå blir de sett på som en sikrere investering fordi etterspørselen etter slike selskaper dessverre er garantert, sier Lorea Coronado-Garcia til DN.
Med egenutviklet kamerateknologi har selskapet hatt som formål å bidra med kunnskap rundt hvordan havvindutbyggingen påvirker biomangfold som fuglelivet. For havvindutbyggerne står store verdier på spill når de blir pålagt å ta hensyn til fuglelivet.
– Vår programvare tar i bruk kunstig syn og kunstig intelligens for å oppdage, følge og klassifisere fugler i vindturbinparker. Kunnskapen vi henter inn hjelper utviklere med å få innsikt i hvordan havvind påvirker fuglelivet, forklarer Coronado-Garcia.
Selskapet har blant annet mottatt investeringer fra statens klimainvesteringsselskap Nysnø og det danske energiselskapet Ørsted. Nylig fikk Spoor tungvekteren Equinor på kundelisten.
Vanskeligere å skaffe investeringer
– Generelt har 2022, i liket med 2021, vært et tøft år for grønne aksjer i Norge, sier Gard Aarvik i Pareto Securities til DN.
Det er ifølge ham grønne selskaper som eier fornybar infrastruktur og som produserer, som har gjort det relativt godt blant fornybaraksjene på Børsen etter Russlands invasjon av Ukraina.
– Selskapene som driver med fornybar infrastruktur har pengeflyt i dag fra verdier som produserer. I usikre tider er disse tryggere grønne investeringer for en investor, da man er mindre villig til å ta selskapsspesifikk teknologirisiko. I tillegg har disse nytt godt av høyere energipriser.
Cleantech-selskaper lager systemteknologien som infrastrukturselskapene skal benytte seg av, for eksempel til produksjon av grønn energi. Ifølge Aarvik har Cleantech-selskaper i 2022 gjort det generelt dårligere enn infrastrukturselskaper.
Mer stødig grunn
Aarvik er derimot enig med Gløersen i at godt kapitaliserte grønne tidligfaseselskaper ikke er like påvirket av dagens markedsturbulens.
– Disse er gjerne ikke like påvirket av at de skal selge varer og tjenester i dag. Er de heller ikke børsnotert har de som regel en langsiktig eierbase som ikke nødvendigvis er like opptatt av utvikling på kortere sikt, som man oftere ser blant børsnoterte selskaper.
Gründer Even Kvelland i tidligfaseselskapet Glint Solar mener grønne selskaper generelt står på langt mer stødig grunn enn konvensjonelle selskaper.
– Ser man på utenlandske selskaper i e-commerce, fintech og proptech som blant annet Klarna, så har mange av disse falt kraftig i verdsettelse, men jeg har ikke sett noe tilsvarende fra cleantech, greentech eller klimatech.
Ved å identifisere og analysere områder av interesse for solparkutbygging, satser Glint Solar på energimarkedet. I likhet med Spoor har tidligfaseselskapet klart å hente penger i et turbulent marked.
Ikke alle er like heldige som Glint Solar.
– Vi har snakket med venner og kjente i andre tidligfaseselskaper, og en del skulle ønske de hentet penger tidligere. Pengene sitter ikke like løst nå som tidligere.
Bedre rustet
– Vi mener at grønne selskaper kan være bedre rustet enn mer konvensjonelle selskaper, sier Gløersen.
Markedsaktøren Clean Tech VCs markedsdata viser at 72 Venture Capital fond hentet mer enn 13 milliarder dollar i begynnelsen av 2021. Seks vekstfond som investerer i mer modne selskaper, har hentet 24 milliarder dollar. Dataene er hentet fra samtlige klimaspesifikke venture- og vekstfond med annonsert oppstart i første kvartal i 2021.
– Det er også mange underliggende langsiktige drivere som understøtter grønne tidligfaseselskaper. Både hva gjelder reguleringer, kundebehov og krav til omstilling. Mange av disse grønne teknologiselskapene leverer jo nettopp løsninger som gjør at større selskaper på tvers av sektorer kan drive mer effektivt og smartere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.